Virkeligheten: 1 - retroteknologi: 0

Jeg er barn av 80- og 90-tallet. En tidsalder der vi tilbrakte timer på våre foreldres støvete "arbeidsrom" foran pc-skjermen, eller med førstegenerasjons lommespill (eller mobilspill, etterhvert) mellom hendene.
Jeg er helt sikker på at jeg har spilt temmelig enkle, men akk, så fengende spill der hele poenget er at man skal fange en masse små vesener som skvetter rundt på skjermen og selvsagt nekter å la seg fakke av en ivrig spiller.

Når man greide å fange alle sammen, kom man videre til neste nivå. Eller "neste level", som vi kalte det, inne på datarommet i 1991. Jeg har knapt spilt dataspill siden den gang, så jeg aner ikke hva sjargongen er nå.

Kan det ha vært i Lemmings denne utfordringen, dukket opp, mon tro? Datanerder får ha meg unnskyldt. Men at jeg har sittet og desperat prøvd å fakke en haug med stri, skvettende, irriterende dataskapninger, dét er helt sikkert.

Uansett: Det uendelig frustrerende, men selvsagt avhengighetsskapende, men denne typen spill, var selvsagt at uansett hvor systematisk, strategisk eller aggressivt man gikk til verks - så greide man omtrent aldri å fange alle disse små figurene. Det var alltid ett som smatt unna, fordi man for å få tak i den siste, måtte lage en eller annen form for åpning i buret eller nettet eller hva som helst, og svupp eller plopp eller poff - der för det ut en liten tass, og så var man på'n igjen.

Og sånn er det sannelig igjen.
Hver dag prøver jeg å komme oss ut av døren.
Hver dag er det et sant mirakel at det går.

Jeg er fan av en rolig start på dagen. Men rundt lunsjtider er det på tide å komme seg ut. Så sånn ca klokken 10 begynner jeg å smøre brødskiver til matpakken, og gi beskjedene: Ta på tøy. Slå av tv-en. Finn sko.

Det høres vel ikke så vanskelig ut? Særlig siden motivasjonen i høyeste grad burde være tilstede. Som en forrektig SAHM har jeg til enhver tid organisert en dagsplan som burde gjøre både en hver pedagog og ungene fornøyde. Ikke mye dødtid her, gitt. Lekeplass! Strand! Trampolineland! Lekeavtaler! Is! Is! Uendelige mengder is!

Så jeg setter i gang! "Ungeeeeer! Ta klær på!"
Tvilling 1: - Men eg e sulten!
Tvilling 2: - Eg e også sulten!
Mor: - Sulten... Okei. Er du også sulten, lillesøster?
- JAAAAA!

Greit. Litt utålmodig er jeg, men sultne barn vil vi ikke ha. Selv om de fikk frokost for mindre enn 45 minutter siden.
Smøre skiver. Unger til bordet. Vann. Alle spiser tre biter hver.
- Nå e eg mett!
- Eg e også mett!
- JAAAAAA!

Okei. Alle har spist.
- Da kan dere ta på dere sko.
- Jamen du sa jo at vi måtte ha klær på?
- Først sko. Så finner jeg kjole.
- Jamen jeg må ha på en annen truse, denne er trang.
- Du SA jo du skulle flette håret mitt.

Okei.
Truse funnet. Hår flettet. Kjoler funnet frem.
- Ta på dere disse. Så kan vi gå.
- Okei, mamma! Eg e klar!

(To minutters pause mens mor finner frem alt som skal være med ut en formiddag og som ikke ligger klart i veska. Det er ikke så mye. Bare åtte brødskiver, tre vannflasker, to bleier, en pakke våtservietter, tre småpakker rosiner, ekstra skift til lillesøster, bilnøklene, mobiltelefon, to ekstra smokker, en tube solkrem... solkrem! Vi har fire tuber! Hvor er de!)

- Har noen sett solkremen? Og hvorfor har dere ikke sko på!?
- Eg måtte bare se meg i speilet om flettene var sånne som Pippi sine. De står ikkje rett ut. Koffår flettar du ALDRI sånne flettar som Pippi har?
- Vi har ikkje pussa tenner ennå!
(Tenker: Å, DRIT i den tannpussen! Men akk! Alle snarveiene man ikke kan ta her i livet!)

- Okei, her er tannbørstene. Puss tennene selv nå. Sett tannbørstene på plass etterpå. Har noen sett solkremen?
- Mamma. Eg sa. KOFFÅR. Har eg aldri sånne flettar som PIPPI har?
- Hæ? Fordi ... fordi håret ditt er for glatt.
- GLATT! Eg har ikkje GLATT hår! Glatt! Veit du ka GLATT e? Det e sånn som man FALLE på! HÅR kan ikkje være glatt! Eg har BØLGETE hår! Flett meg som PIPPI!
- Nei, jeg gjør ikke det nå.
- Det e URETTFERDIG!
(Hylingen om pippifletter kan nå legges som et kontinuerlig soundtrack bak de neste fire avsnittene.)

- Hjelp meg å lete etter solkremen. Lillesøster, har DU sett solkremen?
- JAAAAAAA!
- Glem det. Du er 21 måneder gammel. Sorry at jeg spurte. Jenter! Kom igjen. Den som ser solkremen får en tyggis!
- Eg skal leita!
Tvilling 2 fyker inn på stua, legger seg på magen og ser under sofaen.
- Mamma! Se ka eg fant! Den Barbiedokka som va vekke! Eg vil ta den med meg ut på tur!
- NEI! Nå skal dere pusse ferdig tennene! Hvor er tannbørsten? Er du ferdig?
- Ja, har eg ikkje fine og reine tenner? 
- Hvor er tannbørsten?
- Eg satt han på badet! Va ikkje eg flinke? Får eg klistermerke nå?
- Dere andre, hvor er tannbørstene deres? Har du ikke PUSSA ennå?!
- Nei, for eg vil ha PIPPIFLETTER!
- Herregud, slutt nå å mas om pippiflettene. Vi kan gjøre det ... i kveld. Puss tennene nå.
- Eg må bare se meg litt i speilet først.
- NEI! PUSS TENNENE!
- Kor e tannbørsten min?
- På badet.
- Nei, den e ikkje der. Eg så der, men eg fant han ikkje.
- Skit i tannpussen da. Kom, så går vi. Ta på sko.
- Mamma! Tannlegen har jo sagt at me må pussa tennene om måraren! Og morfar e tannlege! Eg vil ikkje ha hull i tennene!
(Moralsk taekwondofight pågår inni mor. Resignasjon.)
- Åkei. Hvem har sett tannbørsten til Tvilling 1? Og solkremen?
- JAAAAAAAAA!
- Lillesøster, ikke puss doen med tannbørsten!!
- Bæsja.
- Må du bæsje!? Nå!?
- Bæsja. Mamma komma. Bæsja. 

10 minutter går mens lillesøster sitter på do. Alt for stor do, der hun må holdes for ikke å ramle nedi. Tvilling 1 ser seg i speilet i stedet for å lete etter tannbørsten, Tvilling 2 sitter på rommet og kler på Barbie. Mor nyter freden, sittende på huk, aktivt konverserende med lillesøster. Ja, det er en dusj. Ja, det er en do. Ja, det kommer bæsj. Ja, det er nesa mi. Klokka tikker. Den er blitt 1030.

Dopause ferdig.
- Kom. Nå. Og. Ta. På. Dere. SKO! Og hvor er den FORBANNA solkremen!
- Ka betyr forbanna?
- Noe stygt. Ikke si det. Unnskyld at jeg sa det.
- Mamma, du sier Herregud og Shit, du har sagt at du ikkje skal sei det, men du gjør det fordet.
- Ja. Jeg vet. Fordi jeg blir GAL. Alt er lov å si når man blir gal. Hvor er solkremen! Finn den nå! Og hvorfor har dere ikke på dere sko!
- Mamma, Barbie må ha flette. Pippifletter.
- Kommer ikke på tale. Barbie skal være igjen hjemme.
- JOOOO! Eg SKA ha med Barbie! JO! JO!  JO!  JO!  JO!  JO!  JO! 

- Å herlighet. Ta henne med. Men ikke bli sur hvis hun blir borte. Sånn er det.
- Eg mista en My little Pony på Tenerife. 
Skjelvende underleppe.
Så: HYLGRÅT.
- HUUUUUUSKA DU AT EG MISTA PO-HO-HONNYEN MIN!? Eheheheheheg VIL ikkje at någen ANDRE skal ha MIN Ponny! Kor eheheheheheeeee den! 
- Så så. Vi skal ringe... ponnysjefen og si at du må få den tilbake.
- Ponnysjefen? Kem e det?
- Kom igjen. Finn solkremen.
- Mamma, kem e ponnysjefen!
- Det er... han som har alle ponnyene. Jeg skal forklare det i bilen. TA PÅ DERE SKO! NÅ! Den som ikke tar på seg sko får ikke se barnetv på FIRE ÅR!
- Haha, du tøyse.
- TA PÅ SKO! SKO! SKO! SKOOOOOOOO!
- Fofa! Se! Mamma, se! Fofa! ("Fofa" er Lillesøstersk for "sko".)

Mor går for å hente pakkenellikene. Der er solkremen! Bak brødristeren, så klart.
- Jenter! Jeg fant solkremen! Kom og bli smurt. Nei, dere trenger ikke ta AV dere skoene ...
- Jamen, det e jo ikkje lov til å ha på sko inne. Det seie pappa. 
- Okei. Men kom hit med én gang. Lillesøster, du først. Nei, ikke smør deg selv. Se her, armer, armer, nakke, bein, bein, ansikt, STÅ I RO! Ferdig. Kan du finne skoene dine?
Hvor ble hun av? Satser på at det er et ufarlig sted.
- Tvilling 1. Armer, armer, nakke, bein, bein, ansikt. Tvilling 2, hva holder du på med? Kan du ikke bare stå i ro i to sekunder og vente? Er du inne på rommet ditt!?
- Mamma, eg ska ikkje ha på den kjolen allikevel. Eg vil ha på den andre. Kan du knyta beltet?
- Nei! Jeg vil GÅ! Ikke gå og skift nå!
- JO! Denne kjolen e ALT FOR TRANGE! Eg HATE den! 
- Å herlighet ... okei, Lillesøster og Tvilling 1, TA PÅ DERE SKOENE!

Ny påkledning av Tvilling 2. Solkrem. Arm, arm, nakke, bein, bein, ansikt.
- Har dere sko på? Fantastisk! Flinke Lillesøster også! Så flott, kom, så går vi. Hvem kan trykke på heisknappen?

Klokka er rundet 11.
Jeg innser at jeg ikke har spist frokost.
Trøster meg med at jeg kan spise på lekeplassen.
De åtte brødskivene - de hjemmebakte brødskivene fulle av spesialimporterte ingredienser fra iherb, som er så dyre at hver eneste brødskive må være verdt minst 40 kroner, finner jeg imidlertid ikke når vi er der. Alt jeg har, er tre pakker rosiner.
De får ungene. Sammen med en halv pakke koreansk kjeks jeg fant i bilen.

Når vi kommer hjem, finner jeg matboksen med brødskivene i badehylla, sammen med tannkrem og tannbørster. Og tre tuber solkrem.

Så jeg vet ikke.

Jeg føler på en måte ikke helt at jeg får ny High Score.

Men det er jo ikke helt Game Over heller.

Og med fare for å bli litt sviskete: Jeg digger disse ungene høyere enn jeg til og med digget TETRIS!