Noen burde gjøre en PhD om svømmehalletikette i forskjellige deler av verden. Kanskje det allerede er gjort, men hvis ikke, burde man gjennomføre en komparativ analyse av *sett inn hvilket som helst vilkårlig vestlig land med svømmehaller* og Korea.
I Norge er det temmelig no-nonsense og rett frem. Inn i garderoben, av med klærne, inn i dusjen, på med badedrakten, ut i bassenget, svømme, gjenta i omvendt rekkefølge. Kanskje en liten tur i badstuen.
I Australia opplever jeg at de er en smule mer hysteriske når det kommer til å *iiiik* bli sett nakne i garderoben. Så der må man helst skifte så fortmanbareklarer, (noen var faktisk iført akk så praktisk, men uff så tullete, digert håndkle med hull til hodet. Sånn at man kan skifte under håndkleet, som et annet spøkelse. Neida, for da legger de andre jo overhodet ikke merke til deg. Uansett - digresjon.)
Utover det - ikke de helt store forskjellene. På med badedrakt, inn i dusjen, ut og svømme. Svømme kan de, aussiene. Hold deg i rett bane, hvis ikke får du høre det. Sjelden sauna.
I Korea.
Jeg må ta meg en liten pause, for jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne.
Jeg tror jeg tar det fra toppen. Jeg har så mye å si om bading i forskjellige former i dette landet, at jeg er nødt til å ta det over flere innlegg.
I Korea går man for det første ikke på svømming for svømmingens del. Ikke for det, anleggene har de. Det er minst fire bassenger innenfor en relativt kort kjøreavstand her hvor vi bor. Jentene og jeg tar et par ganger i uken turen til Geojedo Sea Spa, som er et flott anlegg i nabobyen vår. Der er det kombinert innendørs og utendørs basseng med fire vannsklier og to flotte barnebasseng i akkurat passe dybde for fireåringer som er i ferd med å lære seg å svømme. Det er plaskebasseng med en vannstand på omtrent 40 cm, det er dypere bassenger der man kan svømme lengder, og man kan slappe av i en rekke forskjellige små varmekulper av typen "Lavendel", "Jasmin", "Rooibos" - som er som å bade i en tekopp, egentlig. Det er hvilestoler og Aya Napa-musikk, massasjebad og utsikt, det er restaurant en trapp opp, det er sittestoler og skygge og fem badevakter som gledelig blåser opp baderingen din, men som heller vil se på smarttelefonen sin eller ta seg en lur enn å følge med på de badende.
Og det er aldri en kjeft der.
Vel, unntatt oss, da.
Dette er selvsagt veldig fint, for ungene kan hoppe og splæsje i de varme badene som liksom skal være avslappende, vi har rutsjebanene til oss selv, og ingen tar bilde av oss. (Hvilket folk ynder å gjøre hvor enn ellers man beveger seg her.)
Forleden var det imidlertid folksomt i bassenget. Da vi kom ruslende opp, forventet vi nok en dag litt sånn som dette:
I stedet var det plutselig blitt sånn som dette:
(Foto: Tampabay.com)
I alle fall nesten. Bare at alle menneskene var tre år gamle, unntatt tre-fire voksne som passet på dem. En oppgave de tydeligvis tok ekstremt alvorlig.
Dette var en førskole på bassengekskursjon. Kanskje var det fra barneskolen som ligger vegg i vegg med bassenget, med det koschlige navnet Über Genius? (Jeg tuller IKKE.)
Vel, hvis disse barna skal bli genier noen gang, så må det i så fall være innenfor landbaserte næringer.
De holdt til i plaskebassenget. Det er så grunt at når min 90 cm høye datter sitter på rompa, har hun hodet godt og vel over vann. Allikevel var disse lubne, skjønne, høylydte, hvinende småtrollene alle som én iført redningsvest.
Og badering.
Redningsvest og badering. I plaskebassenget.
Dette gjorde selvfølgelig at hvert barn tok omtrent fire ganger så stor plass som det ville gjort dersom de hadde fått plasket fritt rundt uten fullt verneutstyr. Jeg har aldri vært mer stressa i mitt liv, bare av å se på den vrimlende, pvc-kledte galskapen som fant sted i bassenget.
Vel ute av vannet, hersket det imidlertid fritt leide. Smårollingene suste rundt på de våte flisene, sprintet opp til rutsjebanen, der de dyttet og sparket og spyttet på hverandre for å få komme først til sklia, kun bevoktet og forsøkt disiplinert av en stakkars tenåringsbadevakt - og meg, da, de gangene det var min og minstejentas tur å skli. Køkultur er et ukjent begrep blant koreanske voksne; hvordan den utarter seg blant koreanske treåringer kan dere selv forestille dere.
Da de så skulle ned sklia, var det selvsagt fortsatt iført disse redningsvestene, som var flere nummere for stor. Så med en gang de fikk opp farta, mistet de all kontroll over kroppen, og snurret rundt mens de spant nedover med redningsvesten til langt opp etter ørene, før de nådde vannskliemunningen der en myndig lærer grep tak i dem og så raskt som overhodet mulig fikk stappa dem ned i en overdimensjonert badering og dyttet dem mot trappa.
Jeg og moren jeg var sammen med klarte ikke å slappe av et sekund før hele bølingen omsider forlot bassenget. Hva de på sin side syntes om meg, som nærmest kastet ungene mine uti og jublet og ropte for hvert svømmetak de presterte, kan man spørre seg.
Kommende kapitler om bading i Korea er i sannhet kapitler for seg: Hva koreanerne gjør når de går i bassenget men ikke bader - og: Koreansk strandetikette – "Hva i alle dager er det du har på deg? BADEDRAKT? På STRANDA??". To be continued ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar