tag:blogger.com,1999:blog-78788280240827254542024-03-05T19:17:50.200-08:00Ny og forvirretelisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.comBlogger21125tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-78583997653936194002013-09-29T06:07:00.002-07:002017-05-20T09:23:33.047-07:00Surhet – og service<div>
Jeg var på vei ut av drosjen. Ungene på 3, 6 og 6 hadde allerede ramlet ut på fortauet og morsinstinktet i meg skrek at jeg burde gå ut og hanke tak i dem før de begynte å danse ballett og slå hjul til langt ut i kjørebanen, og jeg satt med det ene beinet og hele overkroppen ut av taxien.</div>
<div>
Men sjåføren ga seg ikke. </div>
<div>
"JANG-san!"</div>
<div>
"Ok. Gwentsjanajo. Greit. Jangsan."</div>
<div>
"YANG-san, NONONO! JANG-san!"</div>
<div>
"Ne. Jangsan. JANGsan!"</div>
<div>
"JANG-san!! Yangsan, OOOOOOHHH, faaaaar!!! JANG-san!"</div>
<div>
"Greit! Jangsan! Æ har skjønt det!"</div>
<div>
Han skrek fortsatt "J! J! JANG-san! NO Yangsan!" da jeg bestemte meg for å bare være uhøflig, slamra døra bak meg og samla sammen kidsa. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Saken var at jeg hadde </b>uttalt "J" feil i Jangsan. Det er en t-banelinje her som går fra endestasjonen Yangsan til endestasjonen Jangsan. Makan på tullball. Jeg skulle til den endeholdeplassen som var nærmest oss - Jangsan. Tenk engelsk uttale. <i>Dsjangsan</i>. Men jeg sa feil. For jeg husket ikke hva som uttaltes hvordan, og sa "Yangsan". Riktignok la jeg til at jeg skulle til kjøpesenteret NC. Den ligger i Jangsan. Det tok ham mange U-svinger før han forsto at når jeg sa NC Department Store, og ba ham kjøre rett frem og så ta til venstre, at det var det Jangsan som ligger 2 kilometer unna, jeg faktisk mente.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
På den annen side, så betalte jeg 18 kroner for den drosjeturen. Da får man finne seg i noen insisterende språkleksjoner på tampen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiryVjMbFbBde_yCJPhD-PS9Hx3Frhhcgoc6ccjV068WqiVFJSijxOPFKTSqX9tTBPuk5IpCSMla-fE0Ob_w0-Tg9Fo1SS3n-ycCdmX4Vj5-1xqbrLKvqryGmiswDY1v7QxSwTQnPmtvBUh/s1600/busan-subway-map.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="224" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiryVjMbFbBde_yCJPhD-PS9Hx3Frhhcgoc6ccjV068WqiVFJSijxOPFKTSqX9tTBPuk5IpCSMla-fE0Ob_w0-Tg9Fo1SS3n-ycCdmX4Vj5-1xqbrLKvqryGmiswDY1v7QxSwTQnPmtvBUh/s320/busan-subway-map.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Den grønne linja – den er vår. Fra Jangsan til Yangsan. Forskjellen er da åpenbar! </i></span></div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Selv etter snart 16 måneder </b>her, blir jeg fortsatt litt perpleks av og til. Og jeg konstaterer fortsatt at mange av mine opplevelser her handler om at jeg først er irritert, så ganske sur – og så skjer det noe som gjør at jeg bare må flire. Og som gjør at jeg er vilt begeistret for å være her. Mild forvirring til tross. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Som på postkontoret</b> forleden. Jeg skulle sende intet mindre enn seks pakker, og spurte før jeg begynte styret med å pakke inn og skrive på adresser, hvilket adresseskjema jeg skulle fylle ut og lime på pakkene for helt alminnelig postgang. Damen viste meg hvilket skjema jeg skulle benytte, og jeg satte i gang. Det var litt mas – jeg måtte fylle ut telefonnummer til alle mottakere (hvis ikke kan man risikere å få en telefon og bli bedt om å oppgi nummeret umiddelbart dersom pakken ikke skal sendes i retur, så her er det best å gjøre det riktig fra starten), og det tok jo litt tid å knote med tlf.no på mobilen, skrive med sånne bittesmå bokstaver, regne ut verdier på innhold, og alt det der.</div>
<div>
Så da jeg endelig var ferdig, var jeg glad. Og sulten. Og litt travel, for jeg skulle rett på et foreldremøte. Om fem minutter. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Da mannen bak s</b>kranken så fortalte meg at "eh, du har skrevet på feil skjema", ble jeg litt irritert. Dama som jeg hadde konferert med først, kom løpende og skulle se hva han mente. Det som egentlig gjorde meg surest, var at de ikke henvendte seg til meg overhodet, men bare til hverandre. Jeg ville bare vite hva jeg skulle gjøre, slik at jeg kunne sette i gang, men i stedet måtte jeg stå og se på at de snakket og diskuterte seg imellom, uten å bli involvert (eller forstå et ord). </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så da sa jeg: "ÅH!"</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Oi oi oi. Det var litt frekt. Damen ble KJEMPELEISEG. Jeg på min side fikk en sprittusj i hånda, og måtte stryke ut og skrive på nytt, og det tok litt tid. Mens jeg skrev i vei, kjente jeg at irritasjonen ga seg – men dama bak skranken travet frem og tilbake, tok seg til hodet, og kastet bekymrede blikk i min retning. Jeg smilte og tulla litt med mannen bak skranken, som for å vise at "neida, jeg er ikke sur mer!", men damen så fortsatt veldig trist ut. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Da jeg en-de-liiiig </b>var ferdig og leverte fra meg de ferdigadresserte pakkene, kom hun bort til kollegaen sin, og sa "Hmmm Norway?" "<i>Ne</i>," sa jeg – "ja" – og smilte så bredt jeg bare greide.</div>
<div>
Hun holdt da opp Samsungen sin, trykket på en knapp, og ut av høyttaleren kom Google Translates norske stemme: <i>"Jeg. Er. Lei. Meg. For. At. Jeg. Ikke. Ga. Deg. Korrekt. Informasjon."</i></div>
<div>
Jeg bare "oioioi neineinei gwentsjanajo! Det er i orden!! No worries!!" </div>
<div>
Men postdamen bukket og bukket og bukket og sa "sorry sorry sorry!", og så løp hun avgårde – for å komme tilbake med en presang til meg.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<u>Hun ga meg en presang.</u> Innpakket i fint papir. Greit, det var åpenbart noe tiloversblivende fra den viktige høytiden <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Chuseok" target="_blank">Chuseok</a>, som var uka før (da får man gaver overalt) – men allikevel. Jeg fikk en pakke på posten fordi jeg hadde vært litt irritert.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg ble så flau av alt dette oppstusset, men jeg hadde ingen presang å gi tilbake til dama, så jeg bare bukkenikkeneiet og rygget meg ut av postkontoret mens jeg gjorde alt jeg kunne for å virke VELDIG glad, og løp avgårde på foreldremøtet, en halv time forsinket.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Da jeg noen timer</b> senere hentet ungene på skolen, klaget de på at de var suuuuuultne.</div>
<div>
"Hm, jeg har ikke mat her, men vent! Jeg fikk en presang på posten! Kanskje det er mat i den?"</div>
<div>
"Hæ? Koffår fekk du ein presang på posten?"</div>
<div>
Seksåringen ventet ikke på svar før hun begynte å rive av papiret. Men det var ikke kjeks eller riskaker eller noe annet spiselig under papiret. Ei heller var det en spennende, koreansk souvenir.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det koreanske postvesenet hadde skjenket meg:</div>
<div>
En liten flaske oppvaskmiddel.</div>
<div>
En tube med tannkrem.</div>
<div>
Tre håndsåper.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZxH_PSdWiig68V0hQ7RajPqXEbF-OYgFMoFLYIFGzc4-2PoRbPD2-DK_n5aLHTHuFBUKyHpiYvPemydDxLlrjUx62KSo5LgwpMB2fnQ8cO9KJr3YHs9tzT8rZ_yVZPpJame8U2Poj0sU2/s640/blogger-image--1207304706.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZxH_PSdWiig68V0hQ7RajPqXEbF-OYgFMoFLYIFGzc4-2PoRbPD2-DK_n5aLHTHuFBUKyHpiYvPemydDxLlrjUx62KSo5LgwpMB2fnQ8cO9KJr3YHs9tzT8rZ_yVZPpJame8U2Poj0sU2/s640/blogger-image--1207304706.jpg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: x-small;">Litt Zalo gjør alltid egentlig dagen for en stressa husmor!</span></div>
<br /></div>
<div>
<br />
Helt merkelig. Helt ulogisk. Helt over-the-top. Og utrolig hyggelig.</div>
<div>
Er det rart vi elsker dette landet!?</div>
elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-33078242719055332372013-04-18T19:33:00.001-07:002015-12-15T09:48:41.305-08:00Hei sveis!Jeg var hos frisøren her forleden! <br />
"Er dét verdt et blogginnlegg?" tenker du gjerne. Eller kanskje du tror at husmortilværelsen har gått til hodet på meg, og at jeg er blitt rosablogger og nå skal legge ut 45 før- og etterbilder av manken min, i forskjellige lys, settinger, stylinger og med full trutmunnpositur. Men neida. Selvsagt er det bloggeverdig å gå til frisøren i Korea! Hva annet hadde du trodd?<br />
<br />
<b>Det er for </b>det første ikke bare-bare å overhode finne en frisør her. Nå har ikke jeg noen videre frisørteknisk kompetanse ("EG SER UT SOM EN BABY!" er det eneste vitnemålet jeg har fått i så måte, fra en rasende fireåring etter at manken hennes møtte kjøkkensaksa mi i badekaret hjemme i Stavanger. Oooops...), så jeg skal ikke kjede dere med inngående detaljer rundt forskjellene på asiatisk og vestlig hår. Jeg kan bare nøye meg med å si at mitt hår ikke er særlig asiatisk av seg. Det er blondt. Hårstråene er tynne. Det har fall. <br />
<br />
Så lykken var stor den dagen jeg ble introdusert for <span class="result">식이 – Sigi. <br />Sigi er ca 168 cm høy, i 20- eller tidlig i 30-årene, og har frisørimage med sandfarget hår. Han er fra Busan, og har etter eget sigende vært kjendisfrisør i Seoul, men han måtte flytte tilbake til barndomshjemmet i Busan fordi han ikke helt fikk dreisen på dette med å bo alene. <br />"I mean, I couldn't live without my mum. I didn't eat breakfast!" </span><br />
<span class="result">Og aller viktigst: Sigi har bodd i Australia. Sigi har vært eksponert for vestlig hår. Sigi kan <i>stripe</i> vestlig hår. (Alle som striper håret vet at dét ikke er en oppgave man overlater til hvem som helst.) </span><br />
<span class="result"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7kRfgCQzf8uEzta1Tu1MGeqghicDys9YFbVHrrNG5E8oI4hVzhY85g5Kqflie5xRwYRbasXLBVueQLi2Xbidml-5Mk4bCRBJkd3kneu8o76t9lHdznP6rirUdp7IFA62Q-rd3YfvU5Awt/s1600/Picture-43.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7kRfgCQzf8uEzta1Tu1MGeqghicDys9YFbVHrrNG5E8oI4hVzhY85g5Kqflie5xRwYRbasXLBVueQLi2Xbidml-5Mk4bCRBJkd3kneu8o76t9lHdznP6rirUdp7IFA62Q-rd3YfvU5Awt/s320/Picture-43.png" width="284" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Eksempel på hvor galt det kan gå. (Er dette Nicole Richie?!)</span></i></div>
<b><br /></b>
<span class="result"><b>Så er det til</b> min fordel at Sigi 1) jobber rett over veien og 2) på en salong som er så fancy at man et øyeblikk føler seg som en erke-expat (en slik som jeg er sikker på at finnes i Singapore og Dubai og de. En slik som driver med <a href="http://www.portero.com/index.php/catalog/product/view/id/236828/s/hermes-limited-edition-rubis-ghillies-35cm-birkin-bag-with-champagne-gold-hardware/" target="_blank">Birkinvesker</a> og yacht-fester og martini stadig vekk. Her i Korea er vi litt mer moderate. Vel, i alle fall jeg. Har aldri fått martini før lunsj.) Jeg lukker øynene for det faktum at jeg sikkert betaler kvadruppel expatpris for privilegiet, og nyter å være luksusdyr noen timer. <br /><br />Og nylig var det altså på tide å freshe opp etterveksten igjen. Ungene ble prekevert hos besøkende mormor, og jeg løp over veien til timen som startet klokka ti. <br /><br />Salongen Sigi jobber på er svær. Lokalet er digert, og minst 20 frisører, assistenter, stylister, neglekunstnere (eller hva de heter), make up-artister og damer som ser viktige ut med perm under armen, er til enhver tid i sving der inne. Det er høyt under taket, interiøret er lyst og flott, og man kan bli både litt begeistret og litt overveldet første gang man kommer inn.<span style="font-size: x-small;"> I alle fall hvis man er vant til sånne frisørsalonger jeg går til i Norge. </span></span><br />
<span class="result"><br /><b>Uansett, fake it </b>till you make it. Jeg kan gjerne leke posh. Hver gang en ny kunde kommer inn døren, annonserer resepsjonisten nykomlingens ankomst i en mikrofon og så ROPER HELE KOLLEGIET NOE SÅNT SOM "TAKK FOR AT DU KOM HIT HA EN FIN HÅRKLIPP HÅPER DU BLIR FORNØØØØØØYD!" Det samme skjer når noen går. Med andre ord: Hver gang man har rukket å gli ned i stolen, fordype seg i Kate & Williams nyeste videverdigheter og kjenner skuldrene senke seg, sørger dette voldsomme talekoret for å rykke deg ut av dagdrømmene. </span><br />
<span class="result"><br />Denne gangen var jeg imidlertid den første som var innom salongen, så ingen frisører sto rundt på gulvet og stelte sine kunder. De sto tvert imot alle samlet rundt resepsjonsdisken, og hadde tydeligvis akkurat fått overlevert dagens program. Jeg tenkte ikke så mye over det der jeg kom bort til der de sto. Sigi kom imot meg og tok meg i hånda og spurte hva jeg skulle gjøre, og kollegaene hans sto nå bare der. Men plutselig snudde alle 20 seg mot meg og ropte </span>"TAKK FOR AT DU KOM HIT HA EN FIN HÅRKLIPP HÅPER DU BLIR FORNØØØØØØYD!"<br />
<span class="result"><br />Jeg skvatt litt, før jeg i beflippelsen avleverte en liten kongelig vink. Jeg syntes det passet.<br /><br /><b>Så er man </b>så urutinert at man tror man skal gå til frisørstolen, men det stemmer jo ikke. En liten assistent kommer pilende og tar deg med inn i et lite rom. Der må man ta av seg jakke og legge håndvesken fra seg. Det er som å bli et barn igjen: Assistenten bretter jakken din fint sammen, tar den blytunge veska di (med et nesten umerkelig stønn), og legger det i et skap. Så finner hun en liten kappe – litt a la sykehuskappe – som hun holder foran deg. Skal jeg inn fremlengs eller baklengs? Skal den kneppes eller knytes? Knis, fnis. Endelig blir kappen lukket (fortsatt av assistenten), og så låser hun skapet og legger nøkkelen i lomma di.<br /><br />Og så gjør hun noe kjempeirriterende koreanskhøflig: Nemlig å gå <i>bak </i>deg når hun skal vise deg hvor du skal. Hæ? Det opplever jeg stadig vekk når folk skal være litt ekstra høflige. "Jeg skal vise deg hvor det er. Du går først!" Det går jo ikke! <br />Så man virrer litt rundt som en forvirret liten høne, og snubler i assistentens bein, og flirer litt sånn hysterisk avvæpnende til man endelig lander i en stol. Okei, sånn. <br /><br /><b>Dette fant selvsagt </b>sted også denne gangen, men jeg var jo så blasert og vant til det nå at jeg knapt la merke til at jeg ikke fant stolen. Men til slutt satt jeg i den, da, og så kom Sigi. "Oh, many weeks since you are here," oppsummerte han alvorlig, etter å ha tatt etterveksten min i betraktning. Joda, stemte nok det. Jeg tok meg ikke bryet med å fortelle ham om dette med barn og ego-overskudd og prioriteringer og sånn. Jeg tror ikke han er helt inne i dét livet uansett. Sist jeg var der, spurte han meg om når jeg hadde termin. Jeg ser ikke akkurat gravid ut, så jeg ble ikke så veldig fornærma, bare ganske forfjamsa. Da vi etter mange misforståelser <i>("When is your special day?" "Special day?" "Yes, when your child born?" "When my children were born? Their birthdays?" "Yes, when it will come?" "Do you think ... I'm not pregnant!" "Oh? OOOOH! I thought... I am sorry! I think you are American lady sometimes come here! She is having baby!") </i>fikk klarhet i sakene, var han så flau at han sporenstreks ga meg massevis av prosenter i rabatt. </span><br />
<span class="result"><br /></span>
<span class="result">Etter ti måneder i Korea, er det en annen ting som fremdeles kan by på problemer: <a href="http://nyogforvirret.blogspot.kr/2012/09/spikeren-i-kista.html" target="_blank">Kaffebestilling</a>. Så også nå. </span><br />
<span class="result">Frisøren: "You want drink?" </span><br />
<span class="result">Jeg: "Yes please. Coffee please!"</span><br />
<span class="result">Problemet: Man sier ikke "kåffi" for coffee her. Man sier "kåppi". Det er dét det heter.</span><br />
<span class="result">Han: "Cup tea, okay."</span><br />
<span class="result">Jeg: "Eh, <i>kåppi</i>."</span><br />
<span class="result">Han, henvendt til assistenten: 당신은 차 한 잔을 주 시겠어요?</span><br />
<span class="result">Jeg: "Hmmmmmm."</span><br />
<span class="result">To minutter senere: "Here is your tea!"</span><br />
<span class="result"><br /></span>
<span class="result"></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="result"><a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/292cff81-f73c-4e37-b1db-68a689e9c2b1_zpseee1f37e.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/292cff81-f73c-4e37-b1db-68a689e9c2b1_zpseee1f37e.jpg" height="171" width="320" /></a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="result"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="result"><span style="font-size: x-small;"><i>Dokumentasjon: TV-skjerm på veggen. Og jeg fikk kaffe til slutt. </i></span></span></div>
<br />
<span class="result"><br /></span>
<br />
<b>Ja, ja. Selv om man</b> må nøye seg med te, så er det <span class="result">litt artig å være hos fancyfrisør i Korea. For det første er det jo alltid både en assistent og en frisør tilstede. Må være gøy å være frisør og ha en sånn liten hjelper! Denne assistenten kommer med et lite putebord til fanget ditt, sånn at du ikke skal anstrenge underarmene dine når du holder blad eller telefon, og så pakker hun ørene dine inn i sånne bittebittesmå dusjhetter, før hun drypper olje i hodebunnen din og gir en liten hodebunnsmassasje sånn til å begynne med. Hvis man ikke, som jeg, har med seg en </span><a href="http://www.amazon.co.uk/Operation-Sunshine-Jenny-Colgan/dp/0751537624" target="_blank">skikkelig teit bok</a> kan man se på The Voice på sånne små skjermer (uten lyd, riktignok, men pyttsann), mens 1-2-3 frisører holder på med de kjedelige foliene i hodet ditt (DA føler jeg meg luksuriøs, da! Når jeg har TRE frisører på én gang!).<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="text-align: -webkit-auto;">Etter en evighet ble de ferdige og jeg satt i fred med aluminiumsfolie-/romvesenlook og en sånn varmesak over hodet som mest av alt minnet om en sinnsforvirret kjøttende plante (den åpnet og lukket seg rytmisk over meg mens den spilte Fader Jakob og tyske, klassiske vuggeviser!) og tenkte at nå gjensto bare venting, hårvask og litt klipp, så var jeg ferdig. Men assistenten syntes visst jeg så litt anspent ut, for hun kom trippende med oljer og puter og bomullsdotter og kremer, og med steinansikt tok hun tak i hendene og underarmene mine og ga dem en behandling de aldri før har kjent maken til. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="text-align: -webkit-auto;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/5528419c-80f0-4858-ba04-46bea7a8bd98_zps33f56a5f.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/5528419c-80f0-4858-ba04-46bea7a8bd98_zps33f56a5f.jpg" height="282" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Nå ble det så mange bilder av trynet mitt her at det nærmer seg rosabloggingstendenser, </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">men jeg måtte jo dokumentere den flotte kjøttende varmegreia. Og Koreakaffe: Drikkes helst med sugerør. Og kjeks.</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<b>Hårvasketid. Jeg begynte</b> på dette tidspunktet å bli litt bekymret for klokka. Mormor var mobil-løs barnevakt, og jeg innså at jeg hadde feilberegnet tiden dette ville ta med minst en time. Så da jeg, mens jeg lå med hodet i den der vonde vasken og ble shamponert, hørte ropene fra det som bare måtte være en protesterende toåring, var det ikke fritt for at jeg tenkte "oi, er det Mari som har slått seg vrang?"<br />
Jeg fikk gløttet opp, og ble beroliget. Det var ikke mitt barn. Men så ble jeg ikke så beroliget allikevel, for dette var en toåring som skrek fordi han ikke ville ha permanent!<br />
<br />
Bestemor hadde tydeligvis bestemt seg for å kombinere barnevaktsitting med egenpleie, og hadde ambisiøst gått i gang med full permanentbehandling med sitt to år gamle barnebarn på slep. Hun må ha vært absolutt og fullstendig gal i hodet. For å blidgjøre minstemann, hadde de tydeligvis funnet på at han også kunne få permanent. Så der bar de ham, sprellende og skrikende og med hårruller i toppen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine eller ta med meg barnet og løpe. Jeg valgte å nøye meg med lett hoderysting. Jeg vet egentlig ikke hvordan historien endte heller. Jeg vet bare at jeg heretter skal være ekstra snill med koreanske barn med krøllete hår. Klappe dem litt forsiktig på hodet og gi dem et drops.<br />
<span class="result"></span>
<span class="result"><br /></span>
<span class="result"><b>Men Sigi var </b>fornøyd med stripene, og det var jeg også. Han måtte bare føne meg helt og fullstendig glatt først. Frisørene her er ikke fornøyd før du har fått full Kaci Kullmann Five-sveis: Stylingprodukter er ukjente saker. De draaaaar og draaaaaar og føøøøøøøner og draaaaaaar, til håret til slutt er helt Playmo og ligger som en lue rundt hodet ditt. Jeg var sulten som en ulv, takket pent nei til en flaske shampo som kostet 500 kroner, betalte armen og foten min for gleden, og etter sveisen å dømme var jeg tilsynelatende parat for en ettermiddag som representant for Republikanerne i Senatet.</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span class="result">Men det ble fint etter at jeg fikk vasket det!</span><br />
<span class="result"><br /></span>elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-65422077049335591502013-04-09T19:26:00.002-07:002019-06-21T02:17:21.513-07:00På ville veierJeg trodde jeg hadde vent meg til Korea nå. Det forklarer vel litt av fraværet av innlegg på bloggen i vinter. Jeg har vent meg til ting, rett og slett.<br />
Så nå tror dere sikkert at det er situasjonen mellom USA, Sør-Korea og Nord-Korea som har fått meg til å hive meg over tastaturet igjen. Men den gang ei!<br />
Jeg har hatt langt mer nervepirrende ting å ta meg til!<br />
<br />
<b>I noen uker </b>har mannen min mast på meg for å må meg til å bytte inn det norske førerkortet mitt med et koreansk. Det internasjonale førerkortet har nemlig bare ett års gyldighet, og jeg fikk litt sjokk da jeg bare "jada, jada, jeg har eeeevigheter igjen på dette førerkortet" og med overbærende mine kastet et blikk på det – og innså at "hjelp, det går ut på dato om 10 dager!"<br />
<br />
Så spurte jeg litt rundt, da. Som man gjør. "Hva er greia?"<br />
Venner og Facebook og sånn. Svaret var unisont:<br />
"Du stikker på konsulatet, får rett kopi av førerkortet ditt og et skjema, tar det med til det koreanske biltilsynet Ko-Road sammen med et passbilde og noen få tusen won, tar øyetest og to knebøy <i>(! Mitt utropstegn!) </i>og sitter og venter en stund. Så får du et koreansk førerkort i bytte mot ditt norske."<br />
<br />
Med andre ord: Litt pes, men ikke mer enn at man greier å få det unnagjort på et par formiddager.<br />
<br />
<b>Som sagt, så forsøkt gjort.</b> Opp til konsulen med meg og papirene, og han bekreftet det ovenstående. "En smal sak," mente jeg han sa.<br />
<br />
Jommen sa jeg smal.<br />
<br />
Fortsatt lykkelig uvitende om det forestående famlet jeg meg frem til Ko-Road i går. Ante selvsagt ikke hvor det var, men hadde nabo, venninne og med-blogger <a href="http://bonkarakka.blogspot.com/" target="_blank">Trines</a> veibeskrivelser friskt i minne, så jeg svingte litt her og litt der og vips! Der åpenbarte det seg. En rekke store, stygge, slitne bygninger som bare måtte være av den offentlige sorten.<br />
<br />
Jeg gikk ut av bilen og fant et skilt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/C552577C-CA3E-4696-801A-FD622EA4F5AA-1273-000000C47CECF22D_zps17c89d88.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><i><span style="font-size: x-small;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/C552577C-CA3E-4696-801A-FD622EA4F5AA-1273-000000C47CECF22D_zps17c89d88.jpg" height="320" width="240" /></span></i></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Neida. Jeg er ikke en sånn der dust som synes verden </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">burde bytte til engelsk </span></i><i><span style="font-size: x-small;">overalt </span></i><i><span style="font-size: x-small;">fordi </span></i><i><span style="font-size: x-small;">jeg ikke </span></i><i><span style="font-size: x-small;">kan alle språk. </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Men en urebitteliten, håndskrevet lapp med </span></i><i><span style="font-size: x-small;">beskjeden </span></i><i><span style="font-size: x-small;">"international licenses" hadde vært bare bittelitt praktisk!</span></i></div>
<br />
<br />
Jeg bestemte meg for å gå inn der en gjeng med kjempelykkelige attenåringer og en letta femogsyttiåring gikk ut. I en svær sal, som egentlig minnet meg om Skatt Vests nye lokaler i Stavanger, bare i adskillig styggere og mer utdatert utgave (tenk på orange, grønt, ungdomsskolen din på 80-tallet, respatex, Øst-Europa og retro gone wrong, så har vi det). Famlet litt rundt, før jeg kom på at jeg måtte ha passfoto. Det hadde jeg glemt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/980F9412-364D-4B09-A6A5-6332D6E0624E-1273-000000C435263A55_zpsb238bc94.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/980F9412-364D-4B09-A6A5-6332D6E0624E-1273-000000C435263A55_zpsb238bc94.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Koschlig.</span></i></div>
<br />
<b>Jeg orket ikke å forsøke </b>meg på den lille koreansken jeg kan en gang da jeg fant noen unge, mannlige førerkortkandidater på rundt 18 år som sto på ei trapp utenfor hovedbygningen og røyka og tasta på Samsungene sine og hadde sånne kule falske briller og kult hår og kule sko og hele pakken. "Do you speak English?"<br />
<br />
Av en eller annen grunn får denne kommentaren alltid sånne tenåringsgjenger til å FNISE SEG I HJEL. Åh, det er så irriterende! "Fnis fnis," spark spark, dult dult, "du kan si det," "nei, du kan si det" – jeg har mest lyst å si "dere er atten år gamle menn! Slutt å oppføre dere som tolv år gamle jenter!" Men jeg nøyer meg med å gi fra meg et livstrett sukk og mumle "herregud, er det så artig, altså?"<br />
<br />
De fant til slutt frem til en slags flau enighet om at joda, "a little".<br />
"Poto," sa jeg. "Where can I take poto? Passport?" Jeg holdt hendene opp som en liten firkant rundt ansiktet og sa "knips!".<br />
Da lo de så jeg trodde de skulle tisse i buksa, mens de pekte på en bygning foran oss og bare "One flour." "Ah, first floor. <i>Kamsahamnida</i>."<br />
Det var enda morsommere.<br />
<br />
Jeg gikk inn i huset og begynte å lete etter fotoboks. Fant frem til kjelleren. Da måtte jeg stoppe og ta meg litt sammen.<br />
Hvor var jeg kommet?<br />
Hvilket land?<br />
Hvilket <i>år</i>?<br />
<br />
<b>Hadde noen sagt at dette var DDR</b> i 1984, hadde jeg trodd dem. Bortsett fra at alle var asiatiske.<br />
Jeg talte fem ansatte i det grønne, grå og slitne lokalet, som besto av et middels stort rom med to skranker, og et litt mindre kontor som var adskilt fra det største, men med åpen dør ut til kollegene.<br />
Dette var åpenbart avdelingen for øyesjekk, legeerklæring og passfoto, og et knippe mennesker på hhv 18 og 75 var her i disse ærend.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/E6D107AE-0311-491A-BD38-13B4E768F6FA-1273-000000C473EF7143_zps538e4235.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/E6D107AE-0311-491A-BD38-13B4E768F6FA-1273-000000C473EF7143_zps538e4235.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Jeg turte ikke å være så veldig freidig med iPhonen.</i></span></div>
<br />
Helt innerst sto det en gråhåret doktor i hvit frakk bak en slitt skranke.<br />
Tre damer, korrekt uniformerte i grønt og hvitt, satt bak en annen skranke, og var ansvarlige for øyetestingen:<br />
Dame 1 – en ung, glamorøs og sjeløyd én (hvilken ironi), sa (antar jeg): "Dette er øyetest, det koster 4000 won" (20 kroner) og stemplet.<br />
Rett bak henne, litt sånn halvveis snudd mot kandidaten, satt Dame 2, litt eldre og litt mindre glamorøs. Dame 1 snudde seg mekanisk mot Dame 2, ga henne papirene, og Dame 2 sa så "Ta den tresleiva som ligger foran deg og hold den opp for høyre øye, kan du se tallene jeg peker på med denne pekestokken." Hun sa det sånn; helt uttrykksløst.<br />
Når hun var ferdig, ble papirene skubbet over til Dame 3 som sa "takk skal du ha", og nok et stempel.<br />
<br />
<b>Om att og om att og om att. </b><br />
Jeg er overbevist om at dette var jobben deres. Å si de tingene etter hverandre, og skubbe papirene til hverandre, i samme rytme, dag ut og dag inn. (Og så man tenke på at koreanerne har de<a href="http://economix.blogs.nytimes.com/2010/05/12/s-koreans-put-in-most-hours/" target="_blank"> lengste arbeidsdagene i verden</a>!) Det var som et talekor! Hadde jeg hatt mot, hadde jeg filmet dem.<br />
Men jeg nøyet meg med å fnise, før jeg så meg om etter fotoboksen.<br />
Den var der, bak meg, og et skilt viste "6000 <span style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">원". </span>Man har jo vært i fotoboks før, så jeg fant frem pengene og så meg om etter 1) plassen jeg skulle putte dem, 2) forhenget jeg skulle trekke for og 3) knappen jeg skulle trykke på. Jeg satte meg på den justerbare krakken, men fant ingen av delene. Så hørte jeg et lite host bak meg.<br />
Der var damen.<br />
<br />
Hun var ansvarlig for pengemottaking og trykking.<br />
<br />
Vestlige land med stor arbeidsledighet har noe å lære på sysselsettingsfronten, rett og slett.<br />
<br />
Vel! Bilde tatt! Dette kunne bare gå én vei!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/2a6a9551-2058-4626-9861-bc1936b7ec50_zps872200c1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/2a6a9551-2058-4626-9861-bc1936b7ec50_zps872200c1.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene, ikke gjøre v-tegn og ikke si kimchi!</span></i></div>
<br />
<b>Tilbake til det svære</b> venterommet med meg. Jeg ble heldigvis raskt ekspedert av vennlig dame som sannsynligvis kunne like mye engelsk som jeg kan koreansk, bare litt mer nyttige ord. Jeg måtte fylle ut syv skjemaer med navn, adresse, telefonnummer og koreansk ID-nummer.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/c7d95153-a009-43ff-aa6c-96d0e59067e3_zps44b7d488.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/c7d95153-a009-43ff-aa6c-96d0e59067e3_zps44b7d488.jpg" height="279" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">– Ja næi æ fikk det nu a han Oddbjørn ifra Stø, </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>han </i><i>trængt </i><i>det ikkje </i><i>længer ætter at han fekk skateboard, </i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">så æ bytta det te mæ mot et apparatur. </span></i></div>
<br />
<br />
Til slutt hun kom med noe som åpenbart var et medisinsk skjema.<br />
"Do you have any sickness?" spurte hun.<br />
"No," svarte jeg.<br />
"Ok. Check here and here and here and here and here and here and here and here and here and here and here and here and sign."<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/7971D34E-4CA8-4C33-9D75-B225C3DCF537-1273-000000C45816826F_zps6655a53d.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/7971D34E-4CA8-4C33-9D75-B225C3DCF537-1273-000000C45816826F_zps6655a53d.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Jeg føler for å komme med en liten ansvarsfraskrivelse </i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>og legge til at jeg alltid krysser nei på </i><i>alt på sånne </i><i>skjemaer – jeg har hverken</i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"> diabetes eller høyt blodtrykk eller andre rare ting. Og jeg er ikke fargeblind heller (nederst). </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Men hva i alle dager det er med de fingrene jeg har krysset av på, og hvorfor jeg ikke </i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>måtte ta stilling til tilsvarende for armer, føtter og bein, nei, se dét ...</i></span></div>
<br />
<br />
<b>Så: 94 tusen kroners-spørsmålet.</b><br />
"Will you take test today?"<br />
"Test?" spurte jeg forbløffet.<br />
"Yes. You must take test."<br />
Ah, det måtte være den der øyestyrke- og knebøy-testen.<br />
"Yes."<br />
Jeg tenkte meg om.<br />
"Is it big test or little test?"<br />
Dette var så morsomt at hun måtte skynde seg å holde arket opp foran munnen (noe koreanere gjør når de ler, det er nemlig uhøflig å vise tennene sine) og fnise vilt.<br />
"No no no! Is light test! Not worry!"<br />
Nei vel, da.<br />
<br />
Så var det min tur til å få sjekka syn, og selv om den ene kontaktlinsa sang på siste verset slik at jeg måtte myse litt, og ikke var helt sikker på om det minste tallet var 8 eller 6, så ble det konstatert at jeg kan se, og jeg fikk jeg stempel av den uttrykksløse Dame 3 før jeg ble sendt videre opp i lokalet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/6DFD0555-6D87-4B88-9738-3FAC183B40E1-1273-000000C42EB5EFF6_zps056de5fa.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/6DFD0555-6D87-4B88-9738-3FAC183B40E1-1273-000000C42EB5EFF6_zps056de5fa.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">– Du, jeg er så lei av alle de som kommer hit og bare tror de kan</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"> græbbe</span></i><i><span style="font-size: x-small;"> til seg et førerkort uten å kunne koreansk en gang. Skal vil kødde litt med hun blondina, eller?</span></i></div>
<br />
<br />
<br />
<b>Igjen masse skjema,</b> stempling.<br />
"Now test."<br />
"TEST?"<br />
"Yes. Test. In English or Hangul?"<br />
"English! What's the test! My friends didn't have to sit test!"<br />
Jeg begynte dessuten å bli skikkelig sulten.<br />
Hun pekte på ID-kortet mitt og forklarte at det var noe som sto på det som betød at jeg måtte ta en eller annen test.<br />
Jeg turte ikke å spekulere. "Light test." Det var jo det hun hadde sagt. Kanskje jeg bare måtte vise hvordan man bruker blinklysene, eller svare på hvilken side av veien man kjører på i Koera.<br />
Like fullt var jeg passe livredd da jeg på kommando fulgte etter nok en uniformert dame, hvis jobb det tydeligvis var å følge folk fra skranken til trappen.<br />
"Three flour," (sic!) sa hun, og forsvant.<br />
<br />
<b>På nervøse bein</b> gikk jeg opp til tredje etasje.<br />
Jeg kom hit:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/5F03FEBC-FACC-46E6-AC7F-F1AE85D395B1-1273-000000C4274ED649_zps99d947d6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/5F03FEBC-FACC-46E6-AC7F-F1AE85D395B1-1273-000000C4274ED649_zps99d947d6.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: -webkit-auto;"><span style="font-size: x-small;"><i>Bak skilleveggen satt det en puslete liten 75-åring bøyd over noen papirer, men</i></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: -webkit-auto;"><span style="font-size: x-small;"><i> han enset meg ikke med et blikk da jeg stoppet opp og glante på ham. Var dette testrommet? Jeg gikk videre.</i></span></span></div>
<br />
<br />
"Hallo...?" ropte jeg. Ikke noe svar.<br />
<br />
Jeg tok en titt på kunsten.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/6FBD01F1-6765-4E59-A9C9-C5BD86F31BED-1273-000000C3EDCA549A_zps8c038735.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/6FBD01F1-6765-4E59-A9C9-C5BD86F31BED-1273-000000C3EDCA549A_zps8c038735.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>De skal ha for innsatsen. Jeg kaller dette verket "Virkelighetsflukt".</i></span></div>
<br />
<br />
Nølende gikk jeg gikk videre inn i det grå, tomme, lageraktige lokalet, til jeg kom til en dør.<br />
<br />
Ante ikke om det var hit jeg skulle. Men jeg dytta den opp.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/CE53FFB8-00C4-4E49-A5A2-F6C272759770-1273-000000C3F72C2C3A_zps6ef2a825.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/CE53FFB8-00C4-4E49-A5A2-F6C272759770-1273-000000C3F72C2C3A_zps6ef2a825.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Jeg var så nervøs at jeg hadde glemt at jeg faktisk kan lese (om ikke forstå) koreansk.</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Vet ikke om det hadde hjulpet. Alt jeg hørte, var susingen i ørene mine. </span></i></div>
<br />
<br />
<b>Og så begynte det.</b><br />
Da jeg åpna døra, slo realiteten meg i øynene.<br />
Ja. Mine bange anelser, som jeg hadde forsøkt å ignorere, stemte. Jeg måtte ta teorieksamen. <i>Koreansk teorieksamen.</i><br />
<i><br /></i>
Jeg tok lappen i 1998! Det er 14 år siden jeg satt på sofasenga på hybelen og led meg gjennom "Veien til Førerkortet" og strøk på 3 tentamener før jeg faktisk besto eksamen. Siden den tid har jeg selvsagt blitt en voksen og ansvarlig sjåfør, og jeg kjører jo her hver bidige dag – jeg vet jo med meg selv at jeg kan kjøre bil. Men alle som har tatt dem vet jo hva slags spørsmål som dukker opp på slike teoriprøver!<br />
<br />
Jeg holdt på å begynne å grine. Beina skalv under meg, og hjertet dundret i halsen.<br />
En mutt jente i tyveårene var eksamensvakt, og hun pekte meg til riktig datamaskin, der jeg fikk streng beskjed om å sette meg ned, slå av mobilen og lukke veska.<br />
<br />
Eksamen! Og jeg som var så sulten!<br />
<br />
<b>Jeg trakk pusten </b>og innså at jeg bare måtte bruke sunn fornuft. Strengt tatt var jeg pokka nødt til å stå. Bilen sto jo parkert utenfor, jeg hadde tidlig i prosessen levert inn mitt norske førerkort, og jeg ville jo veldig gjerne kjøre den hjem. Men jeg tenkte at "okei, det finnes taxier. Stryker jeg, så stryker jeg. Så får jeg heller kjøpe boka og gå hjem og pugge og gjøre alt dette på nytt."<br />
<br />
Så satte jeg i gang.<br />
Multiple choice, takk og pris. Men spørsmålene! Dette var ekte teoriprøvespørsmål!<br />
<br />
<i>"Hvor store kjøretøy har tillatelse til å bruke kollektivfeltet? </i><br />
<i>A. Kjøretøy med minst enn 9 seter.</i><br />
<i>B. Kjøretøy med minst 9 seter, og minst 6 passasjerer.</i><br />
<i>C. Kjøretøy med minst 15 seter.</i><br />
<i>D. Kjøretøy med minst 45 seter."</i><br />
<i><br /></i>
Sånne ting.<br />
<i>"Hva lekker når det lukter søtt i bilen? Kjølevæske, olje, bensin eller *noe annet jeg ikke husker navnet på*?" </i>(Jeg gjetta kjølevæske. I alle fall ikke bensin. Olje aner jeg ikke hvordan lukter, og det jeg ikke husker navnet på, visste jeg ikke hva var. Jeg er ikke SÅ god i bil-engelsk, liksom!)<br />
<br />
<i>"Hva er riktig bruk av tåkelys?"</i> I Korea! Jeg vet ikke!<br />
<br />
<i>"Hva sier trafikkreglene paragraf ditt og datt dersom du skader et barn i en skolesone?"</i><br />
<br />
<i>"Ranger risikomomentene i denne filmen."</i><br />
<i><br /></i>
<i><br /></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/11DB52C9-08F9-49D4-AD25-7026A261C49F-32312-00001A29D36C027F.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/11DB52C9-08F9-49D4-AD25-7026A261C49F-32312-00001A29D36C027F.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Ser dette <u>ut</u> som tåke, kanskje?</span></i></div>
<br />
<b>Heldigvis var det </b>kjempemange spørsmål av typen:<br />
<br />
<i>"Hva er riktig å gjøre i situasjonen på bildet? Velg to svar.</i><br />
<i><br /></i>
<i>A. Gass på og kjør så fort du kan forbi fotgjengeren/syklisten/han med motorstopp.</i><br />
<i>B. Tut og gass på og kjør så fort du kan forbi fotgjengeren/syklisten/han med motorstopp.</i><br />
<i>C. Kjør langt ut i motsatt fil i denne svingen for å komme langt unna fotgjengeren/syklisten/han med motorstopp. </i><br />
<i>D. Kjør forsiktig og senk farten.</i><br />
<i>E. Vær oppmerksom på hele trafikkbildet."</i><br />
<br />
Jeg tror ærlig talt det var disse som redda skinnet mitt.<br />
Dét, og at jeg faktisk har kjørt noen timer i trafikken her, og faktisk har skjønt litt om hvordan koreanske sjåfører tenker. Og hva som er logisk. (Igjen siterer jeg <a href="http://bonkarakka.blogspot.com/" target="_blank">Trine</a>, som pepret meg med hjelpsomme sms-er de minuttene jeg hadde til rådighet før jeg måtte slå av telefonen:<i> "Svaret på "Hvordan forhindrer man brann i bilen" er "Ha brannslukningsutstyr"!</i> )<br />
<br />
<b>Og! For noen måneder</b> siden falt jeg for fristelsen å ta en IQ-test på internett<span style="font-size: x-small;"> (ho ho, føler for å legge til at neida, jeg er IKKE noen Mensakandidat og mens jeg er i gang, kan jeg også si at jeg ALDRI </span><span style="font-size: x-small;">kommer</span><span style="font-size: x-small;"> til å skrive et innlegg av typen "hvordan norsk skole ødela for meg fordi jeg er så sinnssykt evnesterk (hvorfor skriver folk om sånt hele tiden? Hvor mange genier finnes det, egentlig? Men det er en annen sak ...) </span>og det eneste jeg husker fra den (annet enn hodepinen) var beskjeden om at "er du i tvil, så gjett!" Noe med at underbevisstheten din kanskje er smartere enn du tror. Eller noe sånt.<br />
Så med selvsikkerhet og kvalmende nervøsitet i skjønn forening gjettet jeg i vei om lastebilstørrelser og tåkelys og bussfeltregler.<br />
<br />
Etter 20 spørsmål og de mest nervepirrende 16 minuttene av mitt liv siden jeg ... tok forrige skumle eksamen (når var dét? 2002?), trykket jeg bastant og ufravikelig "END!" og tenkte "f... heller".<br />
<br />
Skjebnen blinket mot meg.<br />
<br />
<b>70 points </b><br />
<b>Pass</b><br />
<br />
Jeg sto!!<br />
Jeg STO!!!<br />
<br />
<b>Jeg tuller ikke </b>når jeg sier at jeg sjanglet ut derfra og som i en tåkete drøm (uten rett bruk av tåkelys) famlet meg ut den tunge døra (jeg greide først ikke å åpne den, så forvirret var jeg!), gjennom det grå lagerlokalet (en ny gjeng mennesker med bøyde hoder satt bak skilleveggen), ned trappa, inn i den orange og grå hallen og frem til damen bak skranken igjen.<br />
"Twenty minutes," sa hun.<br />
De tilbrakte jeg på trappen i frisk luft.<br />
Og så så jeg litt på han her karen som øvelseskjørte i simulator.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/BC87C534-D32D-424B-A77D-DD43D43A6695-1273-000000C404A14916_zps0ce2938a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/BC87C534-D32D-424B-A77D-DD43D43A6695-1273-000000C404A14916_zps0ce2938a.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
Så ropte de "Elisabeeeeeth" og jeg fikk denne i mine skjelvende hender:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/98615dc4-43f1-46fa-aeae-f0e19b8ea812_zps4ad8f30b.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/mobile%20phone%20shots/98615dc4-43f1-46fa-aeae-f0e19b8ea812_zps4ad8f30b.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
Og jeg hadde vanvittig behov for yoga. Etterfulgt av øl.<br />
Lappen! En gang til!! Wohooo!<br />
<br />
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif;">Hilsen Elisabeth (18).</span><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-3136573558430057292012-11-20T04:51:00.001-08:002013-04-18T19:36:49.959-07:00Så KOSCHLIG med tvillinger, du!<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"Åh, så koselig med tvillinger!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det har vært omkvedet omtrent så lenge jeg - vel, okei, ikke så lenge <i>jeg </i>kan huske, men i alle fall så lenge tvillingene kan huske. For det begynte allerede på barsel, der jeg sløvt og ødelagt kom subbende, euforisk og i sjokk, med to små nurk i en plastbalje (det var tider!). Fremmede mennesker ble ømme i blikket og salige i stemmen, slo hendene sammen og utbrøt "næmmen hellanDUSSAN!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/2septemberdownload079.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/2septemberdownload079.jpg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Det var tider! Søvnløse, brystsprengte, sinnssykt stressa, helt uforglemmelige tider!</span></i></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Og jeg var jo forsåvidt enig. De var jo fryktelig søte! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Og sånn fortsatte det, egentlig, hver gang vi viste oss offentlig, frem til omtrent på den tiden da de sluttet med smokk og vogn, fikk skostørrelse over 23 og begynte å gå bananas hver gang vi var på Rema. Tvillingfascinasjonen til omverdenen tok med rette et lite opphold. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b>Helt til vi flyttet til Korea. </b>Da satte det igang igjen. Tvillinger er sjelden i Asia. (Nerdefakta: Bare 1 av 250 fødsler i Asia ender i tvilinger, mot 1:100 blant hvite mødre i Vesten. Toeggede tvillinger, som våre jenter er, er veldig sjelden. Blant vestlige tvillinger er ca 75 prosent toeggede, mens bare 10 prosent av asiatiske tvillinger kommer fra to egg.) Når tvillingene i tillegg er blonde og blåøyde - ai ai ai, da har vi det gående. "쌍둥이?!" – "ssangdongi?" – spør de andre mødrene vi møter i heisen, mennene på gata, mødrene på lekeplassen, fedrene i heisen, bestemødrene i heisen ... </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ikke rent sjelden er det som da de var bittesmå babyer: Særlig gamle damer har det med å stoppe oss på gata, legge fra seg det de holder på med, rope på alle vennene sine og bare "hei! Folkens! Kom hit og se! Tvillinger!" Og så kommer de løpende og bare "Aaaah!" og "aoooooh!" og "쌍둥이?!" "쌍둥이!" "쌍둥이..." mens de stimler seg rundt jentene, som etterhvert har begynt å bli pinlig frekke, der de står og vinker, mens de freidig, men komplett uinteresserte, roper "<span style="background-color: white; line-height: 16px;">An nyoung ha seh yooooo!!!" uten å engang gidde å ofre øyekontakt med de fascinerte tilskuerne. Men det er kanskje ikke annet å vente. Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker som har fotografert dem, pekt på dem og strøket dem over håret siden vi kom hit. Oppmerksomheten er så stor at jeg begynner å bli alvorlig bekymret for hvilke konsekvenser det vil ha for egoet til ungene dersom vi blir her en stund. Det må gjøre noe med et barns syn på seg selv, når folk klapper begeistret i hendene og roper "YEPPODAAAA!" ("VAKKER!") hver bidige gang man viser seg i offentligheten. Greit med selvtillit, men, eh ... På tide å reise hjem for en reality check, kanskje.</span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white; line-height: 16px;"><br />
</span><span style="background-color: white; line-height: 16px;"><b>(Jeg prøvde meg forresten, </b>her en dag. "Dere vet at når dere kommer tilbake til Norge, så er det ingen som kommer til å stoppe opp og glo på dere og rope at dere er fine og søte?" </span></span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">"HÆ? Hvorfor ikke DET!?" var det forskrekkede svaret. Gulp!)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white; line-height: 16px;"><br />
</span><span style="background-color: white; line-height: 16px;">Men jeg skriver meg vekk! For dette skulle jo ikke handle om Korea, sånn egentlig. Det skulle handle om <b>myten om disse søte og skjønne og festlige tvillingene! </b></span></span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Eller, de er jo både søte og skjønne og festlige. Av og til.</span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Men sånn rent praktisk... <b>så er det et himla styr!</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white; line-height: 16px;"><b><br />
</b></span><span style="line-height: 16px;">Det er jul snart. Hva skal de få til jul? De må ikke få det samme. Da blir de sure. Men de må heller ikke få noe som er helt forskjellig. Da blir de sure. Så de får få noe som ligner litt. Men da vil de helst ha det den andre har. Så da blir de sure. ARGH!</span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/HJ.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/HJ.jpg" width="212" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Kan de ikke være litt mer sånn som dette?! </span></i></div>
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;">I dag gikk jeg i fella igjen. Optimistfella. Ungene trenger vinterklær. Det ble plutselig kaldt, og garderoben må oppdateres. </span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Jeg VET at jeg bør ta dem med på handletur. Men ærlig talt. Hadde <i>du </i>tatt med deg to kresne, fem år gamle jenter og en toåring i ellevill individualitetsoppdagelse (meget diplomatisk for trassalder, no?) på Hennes & Mauritz? Jeg har gjort det før. Det er helt vanvittig. Jeg trenger to timer med yoga på forhånd, ekstrem Eckart Tolle-aktig innstilling ispedd en solid dose Jesper Juul-påvirket tilstedeværelse underveis, et langt mer generøst tidsskjema enn jeg noen gang har til rådighet, og tre stive drinker og en time i horisontalen etterpå. Jeg unngår det i det lengste.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Så jeg overbeviste meg selv om at hallo. Jeg er jo <i>moren </i>til disse kidsa. Jeg er sammen med dem ca hele tiden. Jeg vet hva de passer og hva de liker. Og noe kult finner jeg. Garantert.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;"><b>Formål: Boblejakke, lue, hansker, jeans. </b></span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;">Kriterier: Tvilling 1 blir glad for alt som er rosa, prinsessete, glitrete, sommerfuglete og i det hele tatt passer inn i høykommersielle kjønnskategorier. </span><span style="line-height: 16px;"> Sist vi var på storhandel, før skolestart, valgte hun seg, i ekte, ufeministisk stil: rosa skoleransel, rosa Hello Kitty-matboks, rosa Hello Kitty-drikkeflaske, rosa blinkesko, rosa joggesko, rød ytterjakke, rødt skjørt, rosa belte og rosa sokker. Og hun har rosa sykkel med rosa kurv og rosa og lilla hjelm med rosa detaljer. Og rosa tegneblokk med noen Manga-jenter på. Tvilling 1 går på ballett.</span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Ungen er i alle fall konsekvent. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;"><b>Tvilling 2 er en nøtt. </b>Hun har <i>sluttet</i> med rosa, faktisk ("fatisk"). Hun har svart ransel, gul drikkeflaske, gul matboks, blå joggesko, svarte sko, gul sykkel, gul hjelm, mørkeblått skjørt, hvite sokker og mørkeblå ytterjakke. Èn rosa jakke har hun faktisk. Kryss i taket. Tegneblokka hennes? Ben10. Og hun går på tae kwon do.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Men til tross for rosa-aversjonen, så bør det helst være litt feminint. I alle fall når det gjelder klær.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Og aller viktigst: <b>DET SKAL IKKE VÆRE LIKT SOM TVILLING 1 SITT.</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Det er nesten det viktigste kriteriet.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;">Interessant, egentlig, denne sterke motviljen mot å være likt kledd. Jeg har nemlig aldri giddet å kle dem utprega likt, annet enn da de var babyer og det var artig å leke litt med dukker. Så det er ikke noe mønster her som hun vil ut av. Men så er det kanskje det allikevel. De får jo høre det, til stadighet. "OH MY GOD! TVILLINGER!!!!!!!" Som var det en slags medisinsk sensasjon. Det kan jo hende man blir litt lei, selv om man bare er fem år.</span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;">Men okei. Til H&M med meg. </span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Jakker fant jeg ikke. Men jeg fant jeans. Hallo, jeans, liksom. Hvor<i> nøye kan det være? </i>Alle vet jo at det er tilbehøret som teller når man har jeans, ikke sant? Begge hadde dessuten mast om sånne jeans "som Marthe har!". Jeg prøvde å huske hvilke det var, og plukket med meg noen jeg trodde var riktige, to par i størrelse 116. Check.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Og så var det luer.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 1: rosa lue med sommerfugler</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 2: grå lue med sølvsløyfe. Glitter! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Og så rasket jeg med meg to par hansker. Grå med rosa prikker. Sånn, avsted til skolen for henting!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;"><b>Der ventet ramaskriket.</b></span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">For det første! Hadde tvilling 1! FÅTT SNOP! på sin "after school activity". (Jada, de henger litt etter på dette her med sukker på skolen, gitt.) SNOP! "ME FIKK IKKJE SNOP! KOFFÅR!! URETTFERDIG!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Jeg syntes jo tvilling 1 var veldig tvillingprektig og grei da hun tok ut en bit av den halvtygde karamellen fra munnen, og forærte den til søsteren, men tvilling 2 var IKKE enig.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Hun var rasende.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;">Så prøvde jeg meg: "Dere har fått nye jeans. Og luer. Og hansker."</span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">"Hvilken farge! Er det sånne jeans som Marthe har? Hvordan ser min ut? Hvordan ser hennes ut?"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Å hjelp.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Til bilen. Posen åpnes, varer deles ut av fortsatt optimistisk og positiv mor.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">"Si takk nå da jenter! Se så fine! Jeg har handlet til dere!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 1: Storfornøyd.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 2: Fortsatt (eller "fortslatt", som hun ynder å si) RASENDE.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 1: "ÅÅÅå det er sånn lue som Mishel har! Og sånn bukse som Celina har!! Å å å å å å !!! Og disse vottane va heilt NYDELIGE!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 2: "E det <i>lik bukse?? </i>Eg ska ikkje ha sånn som hu! <i>Få se på den lua! </i>Den e GRÅ!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Mor, desperat: "Jamen se da, den har glitter på!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 2: "EG VIL IKKJE VÆR HEILT GRÅ!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Mor: "Jamen den er jo sååå fin! Sløyfe! Jeg trodde du likte grå?"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 2: "KOFFÅR FEKK HU SÅNN FIN ROSA!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Mor: "Jammen du liker jo ikke rosa!"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Tvilling 2: "EG HATE GRÅ! Eg skal ha ei FIN hue. Eg skal ikkje ha dei hanskane. Dei e grå<i>. Og dei e sånn som tvilling 1 sine</i>. Ta det vekk."</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;">Først etter at hun var blitt bestukket med 45 små riskjeks var det stille i bilen og trafikkfaren avverget. </span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;">Da vi kom hjem, kledde tvilling 1 på seg nye jeans og lue og strålte i ny habitt foran barne tv og ved middagsbordet.</span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">I gangen står det en pose med jeans, hansker og lue. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Heldigvis har jeg kvitteringen fra H&M.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="line-height: 16px;"><br />
</span><span style="line-height: 16px;">Jeg er dessuten en elendig tvillingmor som tror at ungene mine har lik passform i jeans. Det viste seg å ikke stemme. Noe jeg egentlig burde ha visst. Men hallo, jeans? Hvor vanskelig kan det være. Jeg finner vel et par som passer uten å måtte ta med ungen. Jeg tar turen på H&M igjen denne uka, og bytter. Jeg finner sikkert noe tvilling 2 liker. Jeg mener, jeg er jo <i>moren </i>hennes!</span></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;">Eller kanskje jeg bare skal gjøre den yogaen og skjenke meg de drinkene. Være beredt, liksom ... </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;"><br />
</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5RXbgng5Xou2AreGs8AY2wvArKH_OXSrecMcgA0rP3It84qHEXy5rowxw0x9vUoYr4gfwzGVJzVayqsm3aSPchLuQ2t8M2RbOnER3C7BFuPXnWZB3G9ORIWhFi87O2RC49tKPnOHtTVWd/s1600/Unknown-1.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5RXbgng5Xou2AreGs8AY2wvArKH_OXSrecMcgA0rP3It84qHEXy5rowxw0x9vUoYr4gfwzGVJzVayqsm3aSPchLuQ2t8M2RbOnER3C7BFuPXnWZB3G9ORIWhFi87O2RC49tKPnOHtTVWd/s1600/Unknown-1.jpeg" /></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 16px;"><br />
</span>elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-15788819299052382752012-11-06T06:27:00.006-08:002013-04-18T19:37:15.906-07:00Uteliv og innvoller<i> </i>Det er jo det som er med å være turist, eller en i slags halv-permanent turisttilstand, eller hva man nå skal kalle det vi er. Vi liker i alle fall å huske å være turister i <i>helgene, </i>siden hverdagene nå en gang faller inn i sin naturlige rytme med prosaiske, men livsviktige og ikke mindre givende aktiviteter som man ikke kan og egentlig ikke vil være foruten. Hente barn på skole, for eksempel, er typisk eksempel på slik aktivitet: Det er hverdagslig, det er særdeles uspennende, og det kan være utrolig masete, men det er ingenting bedre enn å få de der klemmene og se de der trollene. For eksempel.<br />
<br />
<b>Men for mye hverdag</b> tar livet av et gjennomsnittsmenneske, og det var en medvirkende årsak til at vi bestemte oss for å stikke fra stakittgjerdeidyllen i Stavanger og dra til denne parallelle virkeligheten. Og da må vi av og til dra oss selv litt i nakkeskinnet og minne oss selv på nettopp dét.<br />
<br />
Og det er jo det man har helger til. For plutselig kommer man på at hallo, det er jo så mye man ikke har sett ennå, i denne gigantiske, uoversiktlige, stappfulle byen. Føler forresten her for å nevne at det går fremover: Nå kan jeg lese skilt nesten før jeg har kjørt forbi dem når vi kjører til skolen (bare ordene er korte nok), og jeg kan telle til ti nesten uten stopp. Og i dag ba jeg om pose og skjønte at kassadama sa "tre?". Og jeg svarte. Progresjon! Om ikke annet!<br />
Men kaotisk og uforståelig er det like fullt, og det er jo dét som er så fabelaktig. Så da søndagen kom nå, visste vi at nå var det dags til å oppsøke ennå ikke oppsøkt <a href="http://www.greenhome.co.kr/worldcall/shopping/Pusanjin%20Market.html" target="_blank">legendarisk marked</a>. Intet annet å gjøre, da, er det vel, ennå hale og dra i ungene til du ved hjelp av lokking og luring, litt dytting, bæring og trusler får dem inn og ut av bil, over vei, inn i heis, ned på plattform og inn i tog der de sporenstreks blir overfalt av syv begeistrede koreanske pensjonister som klapper dem på hodet (fordi det å ta på blondt hår, etter sigende, betyr lykke) hele veien til markedet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDflJYbmVJximCGblFZBS7t-BrJHEVyTUEvopVLqCgzOZSAWkSL-6LYo_MVj4gE7aFoMVgp_0mDt4myZnRy0AVkgk6DKtxzEcaWSNT_J4wNLAELiRgD5ChHIjzNHlpgjPW6nYUGEovSA4g/s1600/bilde-4.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDflJYbmVJximCGblFZBS7t-BrJHEVyTUEvopVLqCgzOZSAWkSL-6LYo_MVj4gE7aFoMVgp_0mDt4myZnRy0AVkgk6DKtxzEcaWSNT_J4wNLAELiRgD5ChHIjzNHlpgjPW6nYUGEovSA4g/s320/bilde-4.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Søstre i tegnekonsentrasjon.</span></i></div>
<br />
Og så fant vi markedet, og så var det stengt, og så ble vi litt betuttede. Mens en av ungene var så sur at hun la seg ned på fortauet foran dame som solgte mandariner og vrælte at hun ikke hadde tenkt å gå en meter til. Mat!! NÅ! Inn på bakeri med familien, inn med bolle på kidden, og så: Plan B.<br />
<br />
<b>To stopp videre, til vidunderlige</b> <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jagalchi_Market" target="_blank">Jagalchi</a>! Der har vi vært noen ganger, men allikevel har man liksom aldri vært der, for man vet jo aldri hvor man har gått og hvilken krinkelkrok man endevendte sist og hvilken feil vei man gikk og hvor man endte opp og hva i alle dager er dette for noe, og denne gangen skulle vi uansett ikke se på fiskene (til litt mindre sure barns begeistring). Vi gikk opp mot Gukjemarkedet og dalstroka innafor, jeg må innrømme at jeg rett og slett ikke har helt oversikten hva alt heter og hvor alt er, det er bare så MYE! Men who cares, vi traska, poenget var: Vi var sultne nå.<br />
<br />
For lenge siden innførte mannen og jeg en regel. Etter feriekveld etter feriekveld der vi traska og traska og bante og steika og kjefta og rasa oss gjennom ukjente bygater på jakt etter Det Perfekte Restaurantsted (som man aldri finner): Finner vi ikke noe i løpet av en halv time, går vi på Maccern. Eller tilsvarende. Så finner vi heller det perfekte sted å ha dessert. På full mage.<br />
<br />
<b>Men vanskelig</b> å følge slike regler her, for vi ville ha koreansk og dessuten var det ingen kjappmatsteder å se. Og vi trasket og strakte hals og prøvde å skjønne. Men man vet jo aldri med disse stedene, de er like shabby alle sammen, om de så er Michelinstjernekandidater eller åsted for regelmessige matforgiftninger. Alt er et sammensurium av smilende damer med forklær, store stålgryter, tv på veggen, respatexbord, mystiske lukter og fullstendig utdatert interiør. Så vi rynket litt på nesen og vi ombestemte oss litt, og plutselig visste jeg hva jeg ville ha, i alle fall: "Æ vil ha barbecue."<br />
"Okei," sa mannen. Det ga oss et utgangspunkt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Stedet vi omsider valgte hadde diger plakat av en ku på veggen og griller på alle bord. Burde være trygt nok. Og det så nogenlunde rent og pent ut der, pluss at det var folk der allerede som så ut til å spise med god appetitt. Dessuten var vi dritsultne, om jeg kan bruke slike vulgære uttrykk. Så ingen tvil. Inn med oss.<br />
Men hva var det folk spiste? Det så ikke spesielt ku-aktig ut. Det var liksom litt a la hvitt kjøtt. Men det var ikke fjærkre. Og det så ikke ut som svin heller. Smilende dame kom med meny. Jeg tok frem mobilen og fant frem oversettelsesappen. Oversatte optimistisk øverste overskrift i menyen. "Salt"<br />
Salt?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgG9kER_TkxFL6zmxR1qs6nlSks8mpcktG8Yc3KQEol-w0emg8POxJeGXEVicd7UApXYjdcR5Wf3Zzeo7OzPOCR_Um8YTCGI2LeulnzZqSRcoqmcRk0-RD5yAbDxOu-k-w4xBSxMXsCHuOQ/s1600/bilde-1.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgG9kER_TkxFL6zmxR1qs6nlSks8mpcktG8Yc3KQEol-w0emg8POxJeGXEVicd7UApXYjdcR5Wf3Zzeo7OzPOCR_Um8YTCGI2LeulnzZqSRcoqmcRk0-RD5yAbDxOu-k-w4xBSxMXsCHuOQ/s320/bilde-1.JPG" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Dame klipper mat. Saks er uhyre mye mer praktisk enn kniv!</span></i></div>
<br />
<b>Dere aner ikke hvor lang TID </b>det tar å drive å taste inn de der bokstavene. Så jeg gadd ikke mer. Jeg sa: "Det står salt?" Så så vi bare spørrende på hverandre, og ga liksom opp. På en måte. Mannen, som snakker best koreansk (alt er relativt!) greide å stotre frem "hva er det?" til damen. "MØØØØØ?" spurte jeg. Hun ristet på hodet. Ku var solgt ut, forsto vi. Okei. Så da hadde de tydeligvis noe annet på menyen i tillegg til den lovede kua fra plakaten. Litt rart, siden de fleste steder spesialiserer seg på én type kjøtt, men greit.<br />
Vi bestilte bare. Det er det som er greit med gril. Hvor farlig kan det være. Det er jo bare å forkulle det fullstendig, hvis man er skeptisk. Dessuten kom det med noe ris, tofu, suppe og sedvanlig tilbehør. Mette skulle vi nå bli.<br />
<br />
<b>Så kom den rare maten</b>.<br />
Den veldig rare maten.<br />
"Hm?" spurte vi.<br />
Dama tenkte. Så laget hun kuhorn med fingrene på panna. Det var det jeg visste! Ku! Men dette var da ikke ku? Dette så mer ut som ... eh.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVA3FTbqvkPJWUEWfAkF-LDPpVGwKuhDDJWsVqSouSXYQGV2UVdHB54yw50rSVvl1wWzE0msrgIzy4R0o6qNfeK9MSgGJE9G7hsCaMI9Fdco5rkJb-YDS9NxuemZgYxJNvzdL6ZmksJ-N2/s1600/bilde-2.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVA3FTbqvkPJWUEWfAkF-LDPpVGwKuhDDJWsVqSouSXYQGV2UVdHB54yw50rSVvl1wWzE0msrgIzy4R0o6qNfeK9MSgGJE9G7hsCaMI9Fdco5rkJb-YDS9NxuemZgYxJNvzdL6ZmksJ-N2/s320/bilde-2.JPG" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Den veldig rare maten ...</span></i></div>
<br />
Dama tenkte seg om. Så tegnet hun en stor sirkel midt på magen. Og en litt mindre sirkel rett under brystkassen.<br />
JAHA JA! Noe fra INNI kua!<br />
Mannen ble med ett litt blek. Hah! Han som liker alt og har nulltoleranse for kresenhet! Hah! "Dette er akkurat som den gangen HAN bulka bilen," tenkte jeg med et blaff av lykke.<br />
<br />
Med meg skjedde det imidlertid noe mystisk. Jeg anla plutselig ekstremt brei nordnorsk dialekt. Vel, i alle fall inni meg, for vi snakket sikkert på engelsk, det er jo stort sett det vi gjør. Og så ble jeg helt sånn "I ate lungemos several times a week when I was a kid!" "What do you think leverpostei is made of?" "It's just food at the end of the day. Millions of people would have been thrilled to have this for dinner tonight!" Med andre ord: Du skal være GLAD TIL for at du får spise grillet lever og nyrer på en luguber koreansk restaurant i fuktig illeluktende smågate ved solnedgang!<br />
<br />
<b>Veldig mystisk </b>oppførsel av meg. Kuinnvollene lå i mellomtiden på bordgrillen mellom oss og krøllet seg langsomt sammen av heten. Rød lever. Noen merkelige, hvite, krøllete greier.<br />
Vi bestilte øl. Og en flaske Soju, som jeg ikke liker. Øl ble fortært. (Jada jada, barn osv. Ikke mye øl, liksom. Sånn til beroligelse for dem som måtte være bekymret for barnas ve og vel oppi alt dette. Den minste lå dessuten og sov i vogna si under hele opptrinnet.) Tvillingene spiste ris med <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gim_(food)" target="_blank">tang</a>, tegnet og var eksepsjonelt tvillingaktige og harmoniske. Vi merket knapt at de var der.<br />
<br />
Men okei, regner med at folk har spist kumage før, liksom. Ikke så spesielt. Det var nå helt greit. Levra var faktisk ganske god. Resten var uhyre seigt. Vi spiste det vi klarte på, så ga vi oss på nivået "moderat mett". Ikke akkurat noe vi tenkte å skamspise oss stappis på. Men helt ok. Synes jeg, i alle fall. Men dere vet. Lungemosbarndom og leverkompetanse. Tåler da litt.<br />
<br />
Så våknet toåringen i vogna og det ble plutselig et voldsomt rabalder med hun der lille, og bleieskift og hyl og skrik, og mannen betalte, og jeg bare "Skal vi gå?" og det regnet ute og hvor er jakken og alt gikk på en måte litt i oppløsning, og så sier Tvilling #1: "Kan eg smaka? Eg e veldig flink å smaka på ting, altså. Eg har øvd meg."<br />
"Smake?" sa vi, i sjokk. "Er du sikker?"<br />
"Eg og vil smaka!" sa søsteren, kastet tegneblokka på bakken og hev seg over bordet med spisepinner og alt.<br />
Og som de åt. Lever! Nyrer! Lunger! Tarmer! Morkake! (Okei, jeg aner ikke hva de åt, men litt kreativ frihet har man da.)<br />
"Dette va kjempegodt!" sa de mellom tyggene, gumle gumle! Ikke at jeg fatter hvordan barnemunner med hhv helt og delvis sett med melketenner greide å gnage seg igjennom seighetsfestivalen på tallerkenen. "Kan eg få meir lever?"<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1OV_65aDTpvQSn8dZgoOkprWZnf-nKOPNTyBKXEiblVcgAsEkMq_bCmyKk5puO08mBPXhjPp7V_KX_9MC46AAQYP2sbHc1mr3EPvul4ZbwrHO9mjRxS1mhNIS2IEnipro06oRLUzZ9A00/s1600/bilde.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1OV_65aDTpvQSn8dZgoOkprWZnf-nKOPNTyBKXEiblVcgAsEkMq_bCmyKk5puO08mBPXhjPp7V_KX_9MC46AAQYP2sbHc1mr3EPvul4ZbwrHO9mjRxS1mhNIS2IEnipro06oRLUzZ9A00/s320/bilde.JPG" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Tang og innvoller! Et herremåltid for norske femåringer! </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Fordelen er jo at når de en gang returnerer til Europa, </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">kommer et hvert snev </span></i><i><span style="font-size: x-small;">av kresenhet til å være en saga blott ...</span></i></div>
<br />
Lett svimeslåtte betalte vi, ungene bedyrte at de var mette på lever og tang, og vi ramla ut på gata igjen. Videre ut på dette vanvittige markedet, der vi blant annet møtte på disse her:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXR7dunnLDHRhyxCoEVacvlW1fkwpMjItvpPR3ugwKxzQmvrQQbJx15_YzCv0Hr6nTed60SGggjrbHhYEC0EOmJOiebFceTLWwmzVxL4v_73sKkCz2DVgHierpfe6lAEswI9-D1nX2o7ZZ/s1600/bilde-3.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXR7dunnLDHRhyxCoEVacvlW1fkwpMjItvpPR3ugwKxzQmvrQQbJx15_YzCv0Hr6nTed60SGggjrbHhYEC0EOmJOiebFceTLWwmzVxL4v_73sKkCz2DVgHierpfe6lAEswI9-D1nX2o7ZZ/s320/bilde-3.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://www.youtube.com/watch?v=Ja_lTrSBjfg" target="_blank">Feskhandler Torske </a>med frue!</i></span></div>
<br />
Og han her. Dette kaller jeg verktøyutsalg!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgipTTan86pbk4nDafVj9TwXGt78GF29AhPXygaa9a4xRAWHapMBrGNkZSlD009JLyuPBwYWL3j0-7h0p5n2KVOxEEIjkRynYhy90Rmr8SV5g6_vBCOe884fxbyt6XprFjIEMNlEArjVATW/s1600/bilde-5.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgipTTan86pbk4nDafVj9TwXGt78GF29AhPXygaa9a4xRAWHapMBrGNkZSlD009JLyuPBwYWL3j0-7h0p5n2KVOxEEIjkRynYhy90Rmr8SV5g6_vBCOe884fxbyt6XprFjIEMNlEArjVATW/s320/bilde-5.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Busan in my heart. Seriøst, lixm!</span></i></div>
<br />
Noen ganger er det hverdager. <b>Og andre ganger: Not so much.</b><br />
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-42747806440640961322012-10-19T07:05:00.002-07:002012-10-19T07:05:41.010-07:00Gal kvinne funnet i parkDet finnes en teoretisk mulighet for at jeg er en smule urettferdig, har jeg funnet ut. For ja. Som i så mange småbarnsfamilier, går det litt kaotisk for seg også her i familien av og til. Litt sånn hei hå og armer og ben osv, og jeg er selvsagt ikke sen med å skylde på dem som bør skyldes på: Ungene.<br />
<br />
<b>Joda, så klart er det ungene!! </b>Det er jo ikke <i>jeg </i>som insisterer på å ta piruetter i en full heis; det er ikke <i>jeg </i>som bestemmer meg for å leke slange på en parkeringsplass (herlighet!); det er ikke <i>jeg </i>som løper etter andre familiemedlemmer på restauranter og skriker og biter dem fordi de nekter å slutte å synge en sang. <i>Jeg </i>er imidlertid den personen som oftest ender opp med å skjemme meg ut der jeg står midt i heis/restaurant/på parkeringsplass og skriker på umiskjennelig nordnorsk mens ungene løper i hver sin retning og gjør alt annet enn å adlyde meg.<br />
Jeg sitter alltid igjen med en følelse av at uansett hvor vi befinner oss og hva vi gjør av i utgangspunktet uskyldige aktiviteter (som å ta heis mer enn to etasjer eller gå fra supermarkedet til bilen), så ender det med at vi dominerer <i>hele stedet </i>med hyl og skrik og søl og kaos og totalt tap av ansikt på absolutt alle måter. Sukk! Det er kun når jeg er sammen med andre småbarnsfamilier og observerer at det samme skjer hos alle familier med mer enn ett meget veloppdragent barn, at jeg kan puste lettet ut et sekund, og innse at sånn er det bare. Med kids etc. Nettopp. <i>Kids. </i>Alt er deres feil. Kan ikke oppføre seg.<br />
<br />
Nuvel. Jeg må visst jekke meg ned noen hakk. For jeg klarer tydeligvis helt fint å lage litt kaos og oppstuss helt uten barnlig hjelp. Gitt.<br />
<br />
<b>Dette fikk jeg bevist </b>da vi dro til Tokyo for noen dager siden. En tur som for øvrig ikke kan nevnes uten de nødvendige digresjoner! For en by!! Alt du har hørt er sant! Kreisi! Spinnkult! Neonlys! Vanvittig fashion! Jeg gikk i spinn av lykke. Jeg må tilbake. Umiddelbart!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh46nzZvRtdhJNz_b-RrWFmSgCAEbRho0Yz55iaXtVtiph-BbpN3ia2ZdRicVelFatJjcTWh3-gFWy1Zi3I91k73ZfMQx5lmI5EBZZOt3ooAbFKx4xXr7Ef2gco7YSvx1QZivKgYBl3_X_n/s1600/lostintranslation4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh46nzZvRtdhJNz_b-RrWFmSgCAEbRho0Yz55iaXtVtiph-BbpN3ia2ZdRicVelFatJjcTWh3-gFWy1Zi3I91k73ZfMQx5lmI5EBZZOt3ooAbFKx4xXr7Ef2gco7YSvx1QZivKgYBl3_X_n/s320/lostintranslation4.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Jaaaaaaa!</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Og på mange måter </b>omtrent som å komme til EU igjen, sammenlignet med å bo i Busan. Folk snakket engelsk! Ingen solgte tang på gata. Ingen fotograferte ungene våre eller hylte av begeistring bare vi kom inn i en butikk med de små på slep (hvilket stort sett bare er koselig, men det var nå greit å slippe det for noen dager også). Og det var søppelbøtter der! (Har ikke sett en siden vi flytta hit. Man må ta med seg bosset sitt hjem her.) </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men dette med Europa-likheter var jo selvsagt bare et fantasifoster, forårsaket av både å ha tilbrakt for lang tid i Busan og min naive entusiasme over å f.eks. bestille kaffe <i>uten misforståelser. </i>Jeg ble forledet til å tro, osv. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Hva kan jeg si. Jeg er ikke så verdensvant som jeg liker å innbille meg. Jeg er like teit som amerikaneren på Vaclavsce Namesti som jeg en gang hørte skrike: <i>"Seriously! Just give me a Dunkin' Donuts! I came to Prague to find a Dunkin' Donuts!" </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg døde litt inni meg da. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men det er nok ikke fritt for at noen døde litt inni seg av å se undertegnede i fri dressur i Tokyo forleden.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>For vi dro til en park. </b>Ikke en hvilken som helst park, heller. Parken utenfor <a href="http://www.japan-guide.com/e/e3018.html" target="_blank">selveste keiserpalasset</a>, må vite. Det var varmt, det var vakkert, og jeg gledet meg vilt til å møte en supervenninne kl 13 for bare å henge resten av dagen. Når man ikke har sett noen av de gode, gamle venninnene på fire måneder, og ikke skal se noen flere på aldri så lenge, så blir sånne ting utrolig betydningsfulle og viktige. Jeg gledet meg tusen meter, som femåringene ynder å si. Men før dette skulle skje, var det familieturisme. Ergo park. Vi gikk inn i hagen, hvor vi ved inngangen fikk fem billetter i tykk plast som vi skjønte vi også måtte levere tilbake igjen på veien ut. Så ruslet vi rundt sammen med hundrevis av IMF-mennesker (konferanse in town) og tok sikte mot første og beste gressplen, der vi la oss på plenen og overvar kråkestupingskonkurranse. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men klokka 12.40 bestemte jeg at jeg måtte si farvel til mann og barn, for å sette snuten mot <a href="http://www.japan-guide.com/e/e3005.html" target="_blank">Ginza</a> og venninnetreff. Yippi! Jeg hadde tett program: Måtte gå ut av den store parken, gå til t-banen, ta ut penger, kjøpe t-banebillett, finne rett tog, suse til Ginza, gå opp x antall trapper og finne kafeen vi skulle møte på. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0XOzfmwlQ461PsumzfHasq8MyonmaarcbZ8nSjeAa6X60J_KcjktoVl7EO-cGgXG0YApJdbZsrWh5IYpubxJldN4LCOnqpfFCd3aRzLEwYlVrdgpRt2sDNTmfsWNbh3_V3Zdg3NKjNErY/s1600/images-1.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0XOzfmwlQ461PsumzfHasq8MyonmaarcbZ8nSjeAa6X60J_KcjktoVl7EO-cGgXG0YApJdbZsrWh5IYpubxJldN4LCOnqpfFCd3aRzLEwYlVrdgpRt2sDNTmfsWNbh3_V3Zdg3NKjNErY/s1600/images-1.jpeg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Det var jo her jeg ville være! </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Jeg har en sykdom. </b>Den heter "halvt tysk". Arven fra min tyske famiie innebærer at jeg har et patologisk og nevrotisk forhold til tid. Jeg er <i>ekstremt </i>presis. Alltid. Jeg eier ikke retningssans, jeg er tilnærmet fargeblind, jeg har ikke i nærheten av absolutt gehør til tross for årevis med fiolintimer – men jeg kan fortelle deg på sekundet hvor lang tid det vil ta deg å komme deg fra A til B. Genau. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men jeg glemmer å legge inn slingremonn. Alltid.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Stort sett går det greit. For verden er jo et logisk sted, no? Sunn fornuft osv, ikke sant? </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det trodde jeg også. Så da jeg etter å ha gått bortimot en kilometer kom forbi billettlukemennene ved utgangen, og kom på at "oi, jeg har visst ikke bare min billett i lomma, men tvillingenes også", falt det meg naturlig å komme billettørene i møte med kommentaren: "Jeg har to unger inne i parken også, men de er med faren sin, og jeg må gå. Kan ikke dere bare ta disse billettene og legge dem til sides? Dere kjenner dem igjen. De er tvillinger, små, blonde, og er sammen med faren sin og en blond lillesøster." </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Skulle.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Aldri.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Ha.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Sagt.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"No!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"No?"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"No!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"Jammen!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"NO!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"Jammen hallo. I have meeting osv."</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"NONONONONO!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Det var selvsagt </b>der jeg bare skulle kapitulert. Jeg burde jo bare ha løpt inn i parken igjen, funnet igjen familien, levert fra meg de fordømrade brikkene, og gjort alt en gang til.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men som sagt. I overkant optimistisk. Jeg prøvde meg på litt argumentering. "Jeg vet ikke hvor i parken de har gått" (hvit løgn ...), "Jeg har ikke tid til dette her" og min favoritt i ettertid: "I have important business meeting!" Business meeting! I miniskjørt, Converse og med isflekker på den gamle HM-T-skjorta ... Men hallo, jeg er jo fra Annen Kultur, hva vet vel japanere om business meeting i min verden, hm, no? Kanskje jeg var en dødskul DJ som skulle ha business meeting med radio station, for alt de kunne vite. Nemlig. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitNkFRxlKmiSxfG43iC_Jxx0avBanwtn0_9tmYJ3Tvbo4VpHi-sLNKKD-EcRjThlWL6H1_-7e7lB96FqsMjVnQeAM0wFtHRPabOSwm6Ip40pHV5y3snNRRU-NzmY8FSUlpdWzr8szPiQ8_/s1600/images-2.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitNkFRxlKmiSxfG43iC_Jxx0avBanwtn0_9tmYJ3Tvbo4VpHi-sLNKKD-EcRjThlWL6H1_-7e7lB96FqsMjVnQeAM0wFtHRPabOSwm6Ip40pHV5y3snNRRU-NzmY8FSUlpdWzr8szPiQ8_/s1600/images-2.jpeg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Sammenlignet med denne unge representanten for lokalbefolkningen, var jeg dessuten direkte konservativ i klesveien.</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men ingenting gikk inn, og de ignorerte meg bare samtidig som de hissig gestikulerte at jeg ikke kunne gå, så da tenkte jeg "fader heller", og bestemte meg for å bare stikke. "I haven't time for this. Bye!" sa jeg. Og gikk. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg hørte forsåvidt at noen skrek noe bak meg, men jeg tenkte at hallo, jeg var jo bare en skarve turist. Ute av øye, ute av sinn, og sånn. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men da en mann i sikkerhetsuniform kom <i>løpende</i> <i>etter </i>meg rett før jeg var kommet frem til hovedutgangen, mens han skrek "MADAME! MADAME! COME HERE!" fikk jeg litt kalde føtter. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Egentlig hadde jeg lyst</b> til å bare sprinte av gårde, men det var noe med at jeg hadde beskrevet resten av familien i detalj som gjorde at jeg tenkte at dette kom sikkert til å få konsekvenser for dem også.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Mens klokka tikket. Jeg skulle møte venninna mi om 15 minutter, og vi hadde verken mobil- eller mailkontakt. God, gammeldags avtale, rett og slett! Så jeg ble litt hektisk i kinnene, men trampa allikevel motstridig bak den myndige mannen med streng hatt (og en lite fryktinngytende kroppsstørrelse på ca 168 cm og 63 kg, hvilket han kompenserte for med et uhyggelig strengt blikk og skrikende røst). </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Mannen dro meg med tilbake til mennene i billettluka, plaserte meg utenfor den, og skrek "STAND HERE!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg bare "har ikke tid! Herregud! Kan jeg ikke bare? Er det ikke bare å? Herlighet, det er to plastbrikker det er snakk om! Legg dem i en konvolutt og skriv "blonde kids" på, eller noe!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Som om jeg ikke har lært at i denne delen av verden <i>følger man reglene! </i>Ikke noe om eller men eller argumentering. Det blir som det er bestemt, basta! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Men det gikk av</b> en eller annen grunn en jækel i meg. Jeg, som pleier å si at jeg ikke eier snev av konkurranseinstinkt, fikk det plutselig for meg at <i>denne kampen vinner f... ikke du!! </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det var jo det rene vanvidd! Noe så ulogisk! Både det de holdt på med, men også min reaksjon til det hele. Hallo, liksom. Er jeg dum i hodet? Ja. "I came to Prague to find a Dunkin' Donuts". That's me!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Så jeg satte i gang. Og fikk for meg at jeg måtte snakke V E L D I G T Y D E L I G og høyt, slik at alle engelsktalende mennesker som gikk forbi, fikk med seg hva problemet var. Jeg hadde vel en slags idé om at det kanskje skulle dukke opp et japansk- og engelsktalende menneske som kunne fungere som et slags mellomledd, men alt jeg fikk var hevede øyenbryn og medfølende hoderysting. Og en mann som plutselig kom opp i ansiktet mitt og hvisket kjempehøyt "<i>JUST RUN AWAY!</i>" Neste mann sa "<i>Just keep calm! Whatever you do, don't get angry!</i>" (Litt sent. Men godt ment.) Det var egentlig veldig hyggelig, all denne medfølende oppmerksomheten. Men akk, så lite hjelpsom.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Det interessante var</b> da sikkerhetsmannen bare lukket seg helt. Da vi satte i gang hele prosessen, kunne han litt engelsk. Nå kunne han så godt som ingenting. Han snakket sint og forbanna til meg, på japansk. Da jeg på ny forsøkte å argumentere, sa han bare "huh? Huh? Huh?" Pekte på plassen jeg sto på. Han ville at jeg skulle bli stående på stedet. Jeg bare "do you want me to stand here until my family comes here? But that could take all day!" "STAND THERE!" skrek han. Så snudde han ryggen til. Jeg ble stående som en annen statue. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg prøvde meg på ny. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
"Seriously ... I haven't got ..."</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og da snudde han seg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og da innså jeg det. At hvis jeg sa. Så. Mye. Som. ETT ORD TIL. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Så kom jeg til å bli arrestert. For uanstendig oppførsel på kongelig eiendom. Eller noe.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Så da kapitulerte jeg.</b> Omsider. Burde jo ha gjort det for ti minutter siden. Jeg freste noen passende nordnorske fornærmelser og begynte å løpe inn i parken på jakt etter familien. Jeg hadde dumme sko, og det var varmt, og jeg hadde et sånn der miniskjørt som bare kryper kjempefort oppover midja, så etter hvert femtende skritt måtte jeg stoppe og dra ned skjørtet med sikksakkbevegelser før jeg sprintet videre, og jeg løp feil vei, og hvor pokker og jeg bare GAAAAAAAAAAAAHHHHHH og klokka var 1255 og DÆVEN STEIKE TA og endelig fant jeg gjengen, og ungene bare "hæ?" og mannen min bare "hm?" og jeg bare "bloody idiots! Here are the kids' tickets!" før jeg sprintet videre (sikksakk med skjørtet) og fikk endelig slengt den der brikken til vakten mens jeg bare "THANKS FOR YOUR UNDERSTANDING!!" med en helt sikkert uforståelig sarkasme.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og så funket ikke minibanken og jeg måtte betale et dagskort med yen tilsvarende kronestykker som jeg skrapet sammen fra lommebok og veske og lommer – det er uhyre stress å putte én og én mynt på en sånn maskin når man har det <i>travelt</i>, og så mistet jeg alle myntene på gulvet, til stor underholdning for en gjeng menn som sto bak meg, og det der forbanna miniskjørtet og t-banen var 600 meter unna og pust pes pust pes pust PES! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men så kom jeg til Ginza bare 15 minutter forsinket og fant supervenninne og sushi og øl.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og så var alt bra.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men okei unger.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det er kanskje ikke <i>bare</i> hos dere vi finner årsaken til det konstant tilstedeværende kaoset som omgir oss. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og jeg skal aldri mer dømme dumme amerikanere. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieglsRsfTUeQbvgfsLnQn9sUxb4JDV2ig5bcd9MfHoum2v4mvLz54I8oMNYGFN4aPYGcy1lP5Zpuo1kKiDqwjo3-UybbD7Au-LGm6-2A-8p9gy-z6AD92A8WAxiBVFRixEh0o03bQcAUo5/s1600/scarlett.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieglsRsfTUeQbvgfsLnQn9sUxb4JDV2ig5bcd9MfHoum2v4mvLz54I8oMNYGFN4aPYGcy1lP5Zpuo1kKiDqwjo3-UybbD7Au-LGm6-2A-8p9gy-z6AD92A8WAxiBVFRixEh0o03bQcAUo5/s320/scarlett.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">:)</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-22836372784321456072012-09-27T18:31:00.002-07:002012-09-27T18:40:43.120-07:00Ikke bare forvirringDere vil bli tilgitt hvis dere, etter å ha lest innleggene i denne bloggen, tar dere i å spørre: "Er det bare mas å bo i Korea, eller?"<br />
For selvsagt er det kulturforskjellene som er artig å blogge om. Og jeg kan fortsette i det uendelige. Jeg kunne skrevet 3000 ord om oppstusset som omgir meg nå om dagen, for eksempel. At jeg var uheldig og dulta borti bilen til en mann mens vi ventet på grønt lys (og med andre ord sto nærmest stille), hvilket har utviklet seg til en farse av en prosess der siste nytt var at mannen er innlagt på sykehus for full legesjekk og jeg ikke blir forundret om han kommer ut igjen med whiplash mens jeg blir anmeldt for legemsbeskadigelse. For det er visst sånn her: Kriminalitet som kan avsløres, eksisterer nesten ikke. Derfor kan jeg fint gå på do på denne kafeen jeg sitter på nå, og la veske og Mac og iPhone ligge igjen på bordet, uten å være stressa i et sekund på om det vil være der når jeg kommer tilbake. For det vil det. Man STJELER ikke.<br />
<br />
Men terskelen for å <i>lure</i> folk, er visst lavere.<br />
<br />
<b>Men jeg kjenner </b>at det der, det får bare gå sin gang. Jeg lener meg tilbake og le, og venter på at jeg kan fortelle om hele hendelsesforløpet snart vi har kommet i mål. Når nå dét måtte være.<br />
<br />
Og jeg kan skrive side opp og spalte ned om hvordan det er å være forelder på skolen her vs. i barnehagen hjemme. Om forventninger og ekskursjoner og kulturforskjeller og overraskelser.<br />
<br />
Jeg kan berette om parkeringsvakten som skrek til meg i går, fordi jeg ikke skjønte at når han holdt opp én lillefinger på én hånd, så betød det 6000 won. Så klart?<br />
<br />
Eller om opplevelsen vi hadde på en koreansk restaurant forleden, der vi – uten å avsløre for mye – fikk servert noe som var så ellevilt at vi virkelig måtte jobbe for å holde ansiktet i normale folder for å ikke skremme vettet av både ungene våre og tilfeldig forbipasserende. (Dét innlegget kommer senere!)<br />
<br />
<b>Og det er sant at knapt</b> en dag går uten at det skjer <i>noe </i>mer eller mindre merkelig, pussig, uforståelig eller beint fram ellevilt. Enten fordi vi er i Korea og ikke skjønner opp ned på noe, eller rett og slett fordi jeg har tre unger mellom 2 og 5 år, og det i seg selv byr jo på noen interessante situasjoner. (Ukens dilemma: hva GJØR man egentlig når den ene tvillingen har satt i gang med full tannfelling, og den andre ikke har så mye som én løs tann? Den forulempede tvilling 2 ga i alle fall beskjed på sin måte:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/C102BF65-60D6-4D91-89CC-0C83C72FDD09-4831-0000029CE3719E40.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/C102BF65-60D6-4D91-89CC-0C83C72FDD09-4831-0000029CE3719E40.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Og det er klart det </b>er gøy med sånne rare ting. I mitt vanlige liv, i Norge, som jeg jo må innrømme til tider kunne være både forutsigbart og ensformig og rutinepreget (det e<i>r </i>en grunn til at vi valgte å dra til Sør-Korea), så var episoder som de over nok til å holde meg i en blanding av forargelse og begeistring i noen dager. Jeg kunne knapt tenke meg noe mer underholdende, ja nesten <i>givende</i>, enn å dvele ved episoder som bil-historien over. "At det GÅR an!" Og "har du HØRT!" og det ville blitt Facebookstatuser og blogginnlegg og lange telefonsamtaler med pappa og stor oppstandelse. "Hørt på MAKEN!"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men når det er sånn hele tiden – da kan man ikke la det gå inn over seg i så stor grad. For da blir man enten gal, eller deprimert, eller setter seg på første fly hjem. Skal man stadig gå rundt og være oppgitt og forarget og hysterisk og stressa og forvirret, vel, da tror jeg ikke man får et veldig bra liv.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Derfor er å bo her, omgitt av alt det merkelige, på mange måter en øvelse i å la livet gå sin gang. I å bare riste litt på hodet, trekke på skuldrene, og tenke "jaja. Det som skjer, det skjer." Og så går det videre.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Så det jeg, sånn utenom bloggen, velger å dvele ved, er jo alt det som er så fantastisk her. Hverdagen som er blitt en slags hverdag, men som er full av små elementer som overhodet ikke har noe hverdagslig over seg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Som for eksempel det </b>mannen min fortalte meg i dag: Han drar grisetidlig på jobb om morgenen. Så han har sett at det går en mann rundt i parkeringskjelleren klokka 5.30 hver morgen og vasker bilene som står der! (Det vil si, ikke <i>alle </i>bilene<i>. </i>Dette er tydeligvis noe man må bestille, for han rører ikke vår, det kan jeg trygt si!) Det er dét som er årsaken til alle de skinnende, blanke doningene (som den jeg dulta borti, host)! Jeg har grublet litt på det, for jeg har aldri sett noen vaske en bil, ei heller har jeg sett SÅ mange vaskehaller, men alle har rene biler. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og så er det faktisk en mann som gjør det. Om morgenen. Tuslende rundt i parkeringskjelleren med filla og bøtta si.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg vet ikke hva andre tenker om det, men sånt fascinerer meg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og hver morgen, når jentene og jeg svinger ut fra parkeringsplassen og ut på veien, nøyaktig klokka 7:54, blir vi møtt av ikke én, men TO menn <i>i dress </i>som kontrollerer hver sin, hm, hva heter det, en slags tjukk dirigentpinne i plast. De møter oss med et raskt og høflig bukk, før de signaliserer om det er klart, eller om jeg må vente litt før jeg svinger til venstre. Seansen avslutter med nok et blikk, og litt vink. Jeg må legge til at det er svært lite trafikk her om morgenen. Jeg tror jeg faktisk har måttet vente fire ganger i løpet av den drøye måneden vi har kjørt til skolen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og det aller beste er jo at vi bor rett ved stranden. At jeg, når jeg har levert barna, bare kan plonke bilen på en parkeringsplass, og tusle bort til favorittkafeen min, hvor jeg nå sitter og jobber, ute, under tak, til lyden av bølger, sympatisk musikk – og med havutsikt. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/D6D56B0D-BCC2-4A3C-82FF-489C9258FEA5-4831-0000029B1973465B.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/D6D56B0D-BCC2-4A3C-82FF-489C9258FEA5-4831-0000029B1973465B.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Her sitter jeg!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og smoothien koster 25 kroner og kan derfor kjøpes hver bidige dag, uten snev av dårlig lommeboksamvittighet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Ja, jeg kniper meg i armen flere ganger i uka. Bokstavelig talt. For noen ganger må jeg jo lure: Er dette en drøm? </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/6B8876E8-C43A-4E26-8254-706CB32F808A-4831-0000029B2A217822.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/6B8876E8-C43A-4E26-8254-706CB32F808A-4831-0000029B2A217822.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Måsene chiller før dagen starter.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/A72911F3-1437-48FB-9776-CFE50CC6F017-4831-0000029BD4E2C5C7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/A72911F3-1437-48FB-9776-CFE50CC6F017-4831-0000029BD4E2C5C7.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Frokosten er servert nede på havna.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"><br /></span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/025C1347-9590-41C8-98B4-13A910FCB668-4831-0000029BEC065A62.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/025C1347-9590-41C8-98B4-13A910FCB668-4831-0000029BEC065A62.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Haeundae er den mest populære stranda i en by med 4 millioner</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i> innbyggere, her kl 9 en varm </i><i>morgen i forrige uke. Ikke en sjel å se ... </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Jeg synes det er ufattelig at koreanere ikke bader bare </i><i>fordi </i><i>det er september, </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>men jeg skal ikke påstå det gjør meg noe at baderingene og tettitettmedparasollene er forsvunnet!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i style="font-size: small;"><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"><br /></span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/58E57445-AA5C-4A60-8304-40A1529FB761-4831-0000029B56E20031.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/58E57445-AA5C-4A60-8304-40A1529FB761-4831-0000029B56E20031.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Lillesøster og jeg må vente på femåringene etter skolen en </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>time to </i><i>ganger i uka. Når det er varmt – og det er er det – </i><i>kjører </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>vi gjerne ned på </i><i>Songjeoung-stranda, </i><i>kjøper en smoothie, </i><i>leser bok, og </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>jeg må </i><i>innrømme </i><i>at jeg nyter </i><i>å kunne gi full oppmerksomhet til ett barn.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"> </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"><br /></span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/62E63DE4-DB52-471D-9F1A-99BB7B2BF037-4831-0000029BFF63A957.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/62E63DE4-DB52-471D-9F1A-99BB7B2BF037-4831-0000029BFF63A957.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Det er ikke alltid jeg gidder å lage mat til ungene og meg når mannen er borte. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Men hvem ville egentlig giddet å lage mat, når man kan stikke ned og spise pizza her?</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/E1B426FF-B1FA-4C5A-AF6A-DD6A84E79ED5-4831-0000029BAA95F22F.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/E1B426FF-B1FA-4C5A-AF6A-DD6A84E79ED5-4831-0000029BAA95F22F.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Det er fantastiske turmuligheter i Busan. </i><i>Det går faktisk flere </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>fjellkjeder gjennom byen. </i><i>Dette er tatt fra fjellet Geumjeang-san.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/C431B0BE-A8A8-4E3E-B8FD-A8873F124E3C-4831-0000029B6DB39241.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/C431B0BE-A8A8-4E3E-B8FD-A8873F124E3C-4831-0000029B6DB39241.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Fra Busan-tårnet</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/46804803-F4C2-465D-8044-0E2ED0DAAE3D-4831-0000029B426A3886.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/46804803-F4C2-465D-8044-0E2ED0DAAE3D-4831-0000029B426A3886.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Bare fordi det fikk meg til å le: </i><i>Pussig lek med utsikt.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Kanin med hatt av skjell og Barbie på tur i en tekanne. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og ja, bildene er tatt med Instagram og det er filter og alt det der. Men jeg overdriver ikke. Det er virkelig så fantastisk å være her.<b> Sånn i tillegg til alt det rare. </b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div>
<br /></div>
elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-88649987809863198892012-09-20T06:23:00.003-07:002012-09-20T06:41:14.438-07:00Barnekorea Okei, vi er jo fra en sånn her kultur: Ingen får score mål i minihandball før alle har vært borti ballen. Ingen skal ha karakterer før de er store nok til å forstå elementær algebra og sykle uten hender. Alle skal være med, det viktigste er å delta, alle er like gode, og sjarm er mye kjekkere enn rigide regler. Lokale arrangementer med både <i>kultur</i> og <i>barn</i> i navnet er litt sånn god stemning, kunne du tenke deg å kanskje tegne en plakat og hvem skal steke vafler?, og se der spilte sønnen til doktoren og dattera til rørleggeren på trompet, åssåsåsøøøøøøøte, viktig å klappe for alle sammen, ja de var nå flinke, alle sammen!<br />
<br />
<b>Og jeg trodde jeg </b>var blitt en sånn der verdensvant, internasjonal person. Privatskole og skyskraper og grejer og grejer. Men greit. Du kan ta nordmannen ut av Norge, men at du ikke kan ta Norge ut av nordmannen, har jeg fått konstatert i dag. For nå i ettertid, selv om jeg ikke tenkte over det der og da, vet jeg at det er nordmannen i meg jeg kan gi skylden for at jeg, da jeg bare med et halv venstreøye leste lappen fra skolen, ikke helt forsto omfanget av setningen:<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="background-color: #f3f3e9; color: #333333; font-family: Ubuntu, sans-serif; font-size: 15px; line-height: 27px; text-align: left;"><i>Kindy and Reception classes were invited by the Busan Fire Department to participate in their cultural event on September 20th, 2012. There will be different local schools that will take part in a singing competition. Our children from ELC, as guests, will sing a Korean song. This is an effort to build cultural relationship with the local community and a good opportunity for the children to enrich their cultural experience with the host country.</i></span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Altså, ordene "singing competition" og det at brannvesenet (!) overhodet hadde tatt seg bryet til å invitere smårollingene fra skolen vår, burde jo fått det til å klirre i noen små bjeller, men neida. I mitt hode ble notatet omgjort til: "Åh, ungene skal opp på en scene og synge en eller annen sang under et eller annet arrangement, og alle sitter rundt og spiser vafler, eller stekte silkeormer, og smiler, og det løper noen kids rundt og noen tar bilder og så er det en eller annen konkurranse, sikkert a la korpsstevne, ja ja, blir sikkert koselig, dét."</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Vel. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Ungene mine var like hysterisk oppglødde </b>over å få reise med buss og ha på seg brannhjelm, som å få delta på selve arrangementet, da vi i formiddag dro av sted, lærere barn og foreldre, til Busan Citizen's Hall. I følge timeplanen var dette et heldagsopplegg, vi burde vel ha begynt å gruble på hvorfor vi måtte være der hele dagen når ungene skulle synge i ett minutt og trettisyv sekunder. Men vi var mest opptatt av at ungene var så søøøøte og sitt i ro på bussen og gleder dere dere til å synge og herlighet, hva i alle dager skal vi finne på i de tre timene mellom generalprøve og opptreden? (Generalprøve!? Nå burde jeg jo <i>virkelig</i> ha fattet noe, men neida.)</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Men da vi kom inn i salen der de skulle opptre, så skal jeg innrømme at jeg skjønte at dette var en smule mer ambisiøst enn julemessa til et gjennomsnittlig nordnorsk skolekorps anno midten av 90-tallet. "Oi shit, vi er i Asia," liksom. Her var det ikke noe "takk til fjerde klasse for at de har brukt formingstimene til å pynte scenen", nei. Her var ballongkunst løftet til en ny dimensjon! Ballongsvaner, ballongbrannmenn, ballongblomster og enorme ballongenglevinger i midten. Og det var blomster og det var flagg og det var i det hele tatt skikkelig opplegg. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/barnekorea1_zpsaf35bba7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/barnekorea1_zpsaf35bba7.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Som den glade, norske amatør jeg er, kom jeg selvsagt bare utstyrt </span><span style="font-size: x-small;">med </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">smarttelefon. Jeg</span><span style="font-size: x-small;"> tenkte at "det får være bra nok". </span><span style="font-size: x-small;">Billedkvaliteten er deretter. </span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Nei, dette er IKKE våre barn!</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"><br /></span></i></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Og vi bare litt sånn</b> beskjemmet til de andre nordeuropeiske foreldrene, "hø-hø, janei, er visst i Asia nå vi ja, hø-hø, kremt." Ikke minst da vi fikk overvære generalprøvene til noen av de andre småtassene. Å du søte tid. Det var taft og det var tyll og det var hår flettet av mødre av like nøyaktig karakter som ingeniørene bak Busanbrua. Og det var koreografi og tostemt og trommer og dans og lærere med mord i blikket og flamme i dirigentstokken og det var ikke en sur tone å høre. Hvert kor besto av 30 til 50 meterhøye, kliss like, hysterisk søte, svarthårede smårollinger; jeg ventet bare på at de skulle ta frem sånne bittesmå fioliner og spille kjempefort utenat i kor, men så langt gikk det altså ikke.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Men vi var nå skjønt enige om at uffameg, disse søte koreanske barna har sikkert en fryktelig kuet barndom, og våre barn var riktignok ikke <i>fullt </i>så presise og koordinerte og koreograferte og disiplinerte, men de var da allikevel og selvsagt de søteste, der de sto, ikke <i>riktig</i> så utspjåket som noen av sine koreanske med-sangere, i gym-uniformene sine (mørkeblå shorts og t-skjorte) og små brannhjelmer på hodet, og sang så det ljomet på et språk bare 1/3 av dem forstår noe som helst av. Ååååååå så skjønne, intet øye var tørt, i alle fall ingen av mine, etc.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/78D1A30B-14A0-462F-8787-BD8DC978511B-9769-00000AA148503D6C_zps145e4a0e.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/78D1A30B-14A0-462F-8787-BD8DC978511B-9769-00000AA148503D6C_zps145e4a0e.jpg" width="240" /></a></div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i style="font-size: small;">Noen hadde lagt seg i selen. Våre barn hadde shorts og t-skjorte ... Og brannhjelm!</i></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Så gikk vi for å spise</b> lunsj og ha pause i sola og passe på at barna ikke druknet i fontenen og uttrykke begeistring over at det var 20. september og allikevel så varmt at til og med australienerne svettet, og tørke opp appelsinjuicesøl og i det hele tatt ikke ofre så mange tanker på det videre arrangementet. I den grad vi gjordet det, var det sånn cirka sånn: – De der søte ungene skal vel synge sine sanger, og så skal vel våre inn der et sted, og så skal vi ta bussen tilbake en gang, er det noen som husker hvor det er meningen hvor vi skal sitte, liksom?, og nei vi kan ikke gå hjem ennå lille venn og må du på do ja. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Vel.</b></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Så gikk vi inn igjen.</b> </div>
<div style="text-align: left;">
Og skjønte at vi had seen nothing yet. </div>
<div style="text-align: left;">
Noen velorganiserte mennesker hadde lest alle brevene fra skolen og til og med memorert sitteplassene våre (!). De var bak dommerpanelet. Det var da det demret for meg at det hadde stått noe om <i>singing competition </i>i det brevet fra skolen, ja, stemmer det. Jeg tror jeg talte syv dommere; fire menn og tre kvinner. De lo riktignok jovialt og godmodig til hverandre, men jeg så dem IKKE LE da de helt ekstremt, übersøte, ekstremkoreograferte barnehagebarna inntok scenen. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/D637722F-BDE5-4B6D-853A-4B7D68E623F6-9769-00000A8719C3EC6C_zpse373c5e5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/D637722F-BDE5-4B6D-853A-4B7D68E623F6-9769-00000A8719C3EC6C_zpse373c5e5.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Dette er alvor!</i></span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Og litt sånn uti der et sted, så tror jeg egentlig det var <a href="http://bonkarakka.blogspot.com/">Trine</a> som oppsummerte det hele best:</div>
<div style="text-align: left;">
– Det er et eller annet jeg ikke helt har forstått med dette arrangementet. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>For nå begynte det å skje.</b></div>
<div style="text-align: left;">
Altså. Jeg trodde vi bare skulle sette oss ned og vente til det var stille i salen, og så skulle konferansierene (som jeg er sikker på må ha vært kjendiser fra koreansk barne-tv eller noe sånt) fortelle oss at velkommen velkommen, så mange flinke barn, husk at det viktigste er å delta, og nå er vi i gang.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Men nei.</div>
<div style="text-align: left;">
En time satt vi der før vi hørte så mye som en barnestemme. Jeg er fortsatt i lett sjokk over at to år gamle Lillesøster fant seg i å sitte (sitte? Eh, snarere klatre, deise, ligge, rulle, stå, hoppe, dytte, klyve) på et klappsete i en time uten at noe av interesse skjedde.</div>
<div style="text-align: left;">
Vel, av interesse for henne, i alle fall.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/300B3BA9-02ED-484D-B38E-D0A5094ADB94-9769-00000AA165B4FF06_zpse6f414f5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/300B3BA9-02ED-484D-B38E-D0A5094ADB94-9769-00000AA165B4FF06_zpse6f414f5.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Lillesøster og kultureliten. (Hun har fått ny yndlingshatt. Den har <a href="http://www.pororo.net/en/">Pororo</a> på og er ALLTID på.)</i></span></div>
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Jeg så telelinsene først. </b></div>
<div style="text-align: left;">
– Eh, er det presse her, liksom? </div>
<div style="text-align: left;">
Ikke bare frilanseren for "Kornytt Korea" heller. Vi snakker <i>pressekorps. </i>Og plutselig begynte de å løpe og stimle sammen, og alle i publikum klappet vilt og begeistret; det var da fire-fem mennesker i varierende former for antrekk i silke (dresser, drakter) kom spradende inn på første rad. De runde kjakene og blomstene i knapphullene avslørte dem. Dette var kulturelitefolk. Jeg tenker statstråd, jeg. Uten at jeg vet det. Og sikkert brannsjefen, forsåvidt. Men ja. Viktige var de utvilsomt. Og fryktelig interesserte i barnekor.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Så spratt alle koreanerne plutselig opp og holdt seg på hjertet. Ah, nasjonalsangen, ja. Da måtte jeg jo gråte en skvett. Jeg klarer bare ikke å la være å grine under nasjonalsanger! Vel, snufs. Også litt morsomt å tenke på, sånn med antropologisk fortegn, av typen "Lurer på om de spiller Kongesangen som innledning til korpsstevnene i Norge noen gang" og sånn. Gjør de det? Vi hilste aldri noe flagg da jeg spilte i symfoniorkester, i alle fall. Tror aldri jeg har spilt "Ja, vi elsker" på fiolin. Uansett.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Så presenterte de dommerne. </b>De der på raden foran oss, vet dere. Bla bla bla! Bla bla! Okei, litt kjedelig når man ikke kan koreansk. Så jeg bestemte meg for å utnytte smarttelefonenes fortreffeligheter, og benytte anledningen til å sende en mail til mamma med filmsnutt fra generalprøven. Taste taste glemte tid og sted helt til <i>dult dult! Psst! Nå filmer de oss! Og alle vi utlendingene sitter med trynet i Facebook!!! </i></div>
<div style="text-align: left;">
Eh. Mobilen i veska. Vi er jo europeere, tross alt. Kulturhistorie og sånn. Men nå er det altså meget mulig at jeg har sittet med trynet i iPhonen på Busansk lokal-tv.</div>
<div style="text-align: left;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: left;">
Men nå skulle vi vel begynne?</div>
<div style="text-align: left;">
Å, nei. </div>
<div style="text-align: left;">
For nå skulle en kulturadministrasjonseliteperson si noe. Opp på scenen med ham, og han fikk alle de koreanske barna til å skrike "ANYAHASANYOOOO!" kjempehøyt i kor og klappe tre ganger samtidig og det var i sannhet en delvis fascinerende opplevelse, men også ganske kjedelig. Det tok kjempelang tid og vi skjønte ingenting. </div>
<div style="text-align: left;">
Men nå, da.</div>
<div style="text-align: left;">
Å. Neste kulturadministrasjonseliteperson. Litt kortere. Nå begynner vi!</div>
<div style="text-align: left;">
Å herregud! ENDA en tale? Denne gang var det i alle fall en dame. Forandring fryder. Jeg kastet et bekymret blikk opp mot der ungene satt. Var de på tur å turne seg ut av hele salen nå? Neida, bare litt vanlig slåssing og fliring. Puh.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Så begynte konferansierene å </b>snakke. De sto under en massiv blomsterbue til venstre på scena. Påfallende kontrast til ballongkunsten i midten. Litt sånn bløtkakebryllup møter Donald Duck, men okei. Men hvorfor var det senket ned et lerret med en grønn firkant over scenen? </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Sandshow! Så klart! Ikke noe barnekor ennå, nei. Må jo ha litt show også.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Hvordan skal jeg forklare sandshowet. Okei, ved siden av dommerpanelet sto det en jente med asiatisk kunstjentesveis (pannelugg og langt, rett hår). Hun sto bøyd over et bord. Jeg antar det var glass, eller noe. Og så hadde hun sand på bordet. Og så tegnet hun i sanden, og strøk ut og endret og tegnet på nytt og simsalabim så var det en levende historie. Som vi så overført på det grønne lerretet. Jo, det var ganske kult. Men det var jo også helt sinnssykt, for musikken var Hollywood møter Beethovens i hans mørkeste øyeblikk, skikkelig dommedagsstemning, mens bildene tildels handlet om lykkelige barn som sprang rundt i en park men midt oppi det hele kom en versjon av Munchs "Skrik" (cue: samtlige internasjonale mødres hoder vrir seg halvt bakover og nervøse blikk kastes mot de uskyldige små på radene der borte; "dette er jo ikke noe for barn!" kan høres simultant mumlende av kvinnestemmer på norsk, tysk og fransk) men så var det glade fugler og trallalatrær og ÆÆÆÆ der kom det en brann!!! Men brannvesenet reddet det lille barnet, etter en noe i overkant realistisk fremstilling av brannskadd barn på båre utformet i sand. (Det var jo brannvesenet som var arrangør av dette her, må vite. Det i seg selv er jo noe å dvele ved, men da blir jeg jo aldri ferdig.) </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/3BEC1368-41EF-4AE6-A297-FC1C90F49302-9769-00000A8760FDD459_zps58706048.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/3BEC1368-41EF-4AE6-A297-FC1C90F49302-9769-00000A8760FDD459_zps58706048.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Det gikk nå heldigvis bra til slutt, bare se.</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"><br /></span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og så begynte de <span style="font-size: large;">endelig</span> å synge!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og det var jo bare kjempeartig og koselig og forbløffende og kjempesøtt. Og ikke så lite imponerende. Må innrømme det. Særlig de der som hadde trommer. Ungene må ha vært fire år, og de spilte avanserte rytmer og sang og danset og trommet – om ikke annet, så fikk jeg tro på at man faktisk kan lære unger ganske mye mer enn vi nordmenn tror. Kanskje noe å ta med seg på veien, tross alt? Det handler jo om kulturutveksling, til syvende og sist. For det er gøy å se at de mestrer!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men så klart var vi alle enige om at våre barn fortsatt var de søteste og tenk at de yngste bare fylte fire år i august, og at de bare har gått på skole i en måned og allikevel kan de synge en hel sang på koreansk MED bevegelser og alle brannhjelmene var på snei og visste du at de koreanske ungene er halvveis i skoleåret, de, altså, så de har øvd <span style="font-size: large;">lenge</span>, ikke at vi sammenligner, altså! For det viktigste er jo å delta!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Joho, det viktigste ER å delta. For det er mye, mye viktigere å være kjempestolt over å ha sunget med brannhjelm på hodet og kjempeglad for at man har fått en blomst etterpå og tro at det er premie og være oppglødd over å ha reist med buss og spise pizza til middag etterpå og smile fra øre til øre når man ser seg selv på film på iphonen til mamma etterpå, enn det er å ha taft og tyll og stramme fletter og spille trommer og danse synkront og vinne brannkorpskorkonkurranse når man er fem år.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Nemlig. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>(Og etterpå kan man ta med ungene og ransler og smokker og hjemmelekser og parkere bilen omtrent midt på veien og spise pizza her: </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/04499C5B-D23B-4DC5-AC9F-C0AAA61EE624-9769-00000AABC2E775D7_zps30ee0760.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/trip%20to%20seoul%20september/04499C5B-D23B-4DC5-AC9F-C0AAA61EE624-9769-00000AABC2E775D7_zps30ee0760.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Dæsken, altså. Må jo bare digge det!)</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-59247532947546964212012-09-12T19:25:00.000-07:002012-09-12T19:36:33.025-07:00Løsningsorienten - del 1Som den trofaste leser har oppfattet, så hender det innimellom at det går litt skeivt i kommunikasjonen mellom meg og den jevne koreaner. Men én ting skal de ha: Når de endelig skjønner (eller tror de skjønner) hva du mener, da er de hjelpsomme og løsningsorienterte som få. Jeg har vel sjelden vært borti mer hjelpsomme folk. Noen ganger kan også dét selvsagt slå litt feil ut.<br />
<br />
Jeg tror for eksempel koreanske menn på 50+ tror at vestlige kvinner ikke kan parkere biler. Eller kanskje de ikke tror noen kvinner kan parkere. Om menn eller asiatiske damer får samme behandling, er jeg ikke sikker på. Uansett. Selv kan de knapt <i>kjøre</i> bil (mer om dét kommer i et senere innlegg), men dét er irrelevant.<br />
<br />
<b>Parkering her er forsåvidt </b>en enkel affære. Du bare setter fra deg bilen, setter på nødlysene, og går ut. Spelar ingen roll om bilen står midt på fortauet eller i et fotgjengerfelt eller i midtfila på motorveien. Skal du ut av bilen, så skal du ut av bilen. Og da er det jo bare å stoppe. Hallo, liksom? Er dét så kontroversielt? Det er bare å la bilen stå i fri og ha nøklene i tenningen, så kan jo dem som eventuelt måtte la seg irritere, bare flytte den. Greit nok.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/2012-06-23164945.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/2012-06-23164945.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Klassisk koreansk parkering utført av den grå bilen i høyre fil.</i></span></div>
<br />
Det er i det hele tatt lite regulert, dette med parkering. Noe som selvsagt gjør at man må regulere det hele på en litt annen måte. Min favoritt er de private parkeringsplassene. De består av et gitt antall kvadratmeter, en mann og en dame, og en liten bod. Du kjører inn, mannen vinker deg inn og sier hvor du skal sette fra deg bilen – her har vi ikke laget nøye oppmålte linjer og streker og reguleringer, altså. Bilen skviser du gjerne oppi rompa til én bil og klint inn til passasjerdøra til en annen; du gir nøkkelen til mannen, går til kona i den lille boden, og får en lapp med klokkeslett på. Så er det parkeringsmannens oppgave å bare flytte bilen din rundt etterhvert som andre bileiere kommer ut og skal ha tak i sine kjøretøy. Ekstremt greit!<br />
<br />
<b>Men så skal du altså ut</b> av dette området. Og det er her de glimter til, disse overivrige mennene. Det er akkurat som at de ikke tenker på at du, for å overhodet ha kommet deg <i>til </i>parkeringsplassen, har måttet manøvrere deg gjennom et mildt sagt kaotisk trafikkbilde, gjerne i rushtida, i en by med nesten 4 millioner innbyggere, med tre skrikende unger i baksetet og et eller annet tidspress i solar plexus. Du kan kjøre bil, liksom.<br />
<br />
De tar nemlig for gitt at du ikke g<i>reier </i>å komme deg ut.<br />
<br />
De vil først veldig gjerne gjøre andre hjelpsomme ting: Som å ta setebeltet på toåringen (som blir livredd og bryter ut i hysterisk gråt), fortelle deg at du har en bulk i en skjerm, holde veska for deg, før de iler ut i utkjørselen for å forsøke å peive de andre trafikantene unna vei. Hvilket de sjelden lykkes med.<br />
<br />
<b>Altså, så langt </b>i min 10 år lange kjørekarriere, har oppskriften min vært, når jeg skal rygge ut på vei: Slå på blinklys - stoppe - vente til det blir klart - rygge ut i veien og kjøre min vei.<br />
Noen ganger må man stå noen minutter, men som regel kommer det jo et rødt lys et eller annet sted, slik at man er nødt å få fritt leide. Og jeg står jo ikke i noe veikryss <i>nå</i>; jeg har jo hittil alltid kommet meg ut av dem.<br />
<br />
Men disse ivrige mennene. Dette skjer når jeg skal ut av parkeringsplassen:<br />
<br />
<b>1. Mann: </b>Løper ut i trafikken og prøver å vifte unna 10 000 rushtidskoreanere som kjører i 70 km/timen og som i utgangspunktet har et noe, hva skal man si, <i>individualistisk</i> syn på dette med trafikkregler og skilt og lys og sånn. De bryr seg ikke om rødt lys hvis de ikke ser at det er nødvendig der og da. Enda mindre om peivende mann i grøftekanten.<br />
<br />
<b>2.Mann: </b>Innser at han ikke vinner kampen mot middagssultne Busanværinger i bil, og stiller seg rett bak syvseteren min, sånn at jeg ikke ser ham. Overhodet. Jeg vet jo at han har tenkt å fortelle meg når jeg kan kjøre og når jeg må stoppe. Men jeg SER ham jo ikke. Mitt instinkt: "Rygger jeg nå, dreper jeg en mann."<br />
<br />
<b>3. Jeg:</b> Står stille til jeg ser snurten av mannen i speil og/eller vindu. Setter bilen i den bevegelse trafikkbildet tilsier.<br />
<br />
<b>4. Jeg: </b>Ser en passe stor luke. Skal til å rygge da ...<br />
<br />
<b>5: Mann: </b>Forsvinner ut av synsfeltet mitt igjen.<br />
<br />
<b>6: Jeg:</b> Stopper. Luka glipper.<br />
<br />
<b>7: Mann:</b> Kommer løpende tilbake i speilet/vinduet og vifter aggressivt med armene mens munnen beveger seg heftig. Han sier sikkert noe sånt som "KJØR DA, di vestlige ku! Har du kjøpt førerkortet ditt i Vatikanstaten, eller?"<br />
<br />
Punkt 4, 5, 6 og 7 gjentar seg noen ganger, da ...<br />
<br />
<b>... 8: Jeg</b>: Bestemmer meg for å drite i ham og heller vente på det røde lyset som jeg vet vil komme.<br />
<br />
<b>9: Mann: </b>Banker på vinduet mitt og lager heftige skyvebevegelser med hendene. "RYGG DA, KJERRING!" mimer han.<br />
<br />
<b>10. Jeg: </b>Gjør gode miner til slett spill. Får rødt lys baki der. Rygger ut, vinker og smiler og banner.<br />
<br />
<b>Jeg har også opplevd</b> å resolutt bli dyttet inn i feil heis. Svigerforeldrene mine, ungene og jeg var på t-banen og prøvde å finne ut hvor plattformen vår var. Vi visste at vi måtte OPP en etasje, men ikke hvordan vi kom oss dit. Etter å ha gestikulert og forklart det vi kunne, ble vi forfulgt av intet mindre enn seks kjempeivrige, veldig glade t-banebrukere, som visste hvor vi skulle. De åpnet handicapdører og løftet barnevogna og strøk jentene på hodet og tok bilder og ringte oldemor og fortalte at det var blonde barn her, mens de ivrig dyttet oss inn i en heis som etter alle knapper og solemerker kun gikk NED.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/IMG_6433.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/IMG_6433.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Rett før det gikk galt.</i></span></div>
<br />
Vi: "Nei nei, UP!" Vi pekte hissig OPP. Men alle de hjelpsomme menneskene hoppet og lo og klappet i hendene og sa "DOWN DOWN!" mens de skubbet oss inn i heisen. Han ene ble med som heisfører og skulle til å trykke på "lukk døra"- knappen da jeg i grevens tid fikk dyttet opp døra igjen, og med barnevogna som dørstopper greide å jage svigerforeldre og barn ut av heisen, brøle at de måtte hoppe over handicapdøren og komme seg i dekning.<br />
<br />
Noen ganger er det enklest å klare seg selv. Hvis man får lov.elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-48195946818172205602012-09-08T06:32:00.002-07:002016-11-05T04:58:45.636-07:00Den siste kaffedråpen<i><a href="http://www.bloglovin.com/blog/3779639/?claim=xryuakkukxm">Follow my blog with Bloglovin</a>! </i><br />
<br />
Nei nå. Jeg må lære meg koreansk. Nå orker jeg ikke mer. Og det er dette jeg må lære meg å si:<br />
<div>
<br />
<span style="font-size: large;">"나는 추가 에스프레소와 라떼 커피를 주시겠습니까?" </span><br />
<br />
<br />
I følge <a href="http://translate.google.com/">Google Translate</a> betyr det noe så enkelt som: "Kan jeg få en dobbel kaffe latte?"<br />
<br />
Forsåvidt en enkel sak å få tak i. Koreanerne elsker nemlig kaffe. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over akkurat dét. Innbilte meg at man på disse lengdegrader var mer opptatt av te enn av espresso og dens slektninger. Realiteten er at jeg tror aldri jeg har sett en større tetthet av kaffesjapper.<br />
<br />
Går jeg ut på gangveien som går fra andre etasje i blokka vår og over området, trenger jeg bare å gå 15 meter før jeg møter på den første kafeen. Et bittelite, uavhengig etablissement der kaffelagedama skriver navn på bonuskortet ditt og henger det opp på veggen. Foreløpig er dette min favoritt. Men konkurransen er beinhard. Tusler jeg over til det snobbete kjøpesenteret 100 meter unna, er en kaffebar det første jeg ser når jeg går gjennom skyvedørene. Ned rulletrappa ligger Starbucks, og bakeriet The Ménagerie - som selvsagt serverer kaffe.<br />
<br />
Over gata ligger en italiensk kaffebar av den kommersielle Starbuckstypen i andre etasje – og enda en Starbucks i første. Rett borti veien ligger Coffee Bean og Tea Leaf, nok en Starbucks, Paris Baguetterie, Tom n Tom's coffee – det er kaffe, kaffe, kaffe, kaffe, kaffe og kaffe. Selv i London sentrum har jeg måttet gå lenger mellom kaffebarene enn jeg gjør her.<br />
<br />
<br />
<b>Og allikevel er det så</b> fordømt vanskelig å få seg en kopp kaffe!<br />
Eller, nei, okei. Jeg overdriver vel. Fordømt vanskelig er det vel ikke akkurat.<br />
Men. Hva bruker man kaffe til, i hovedsak? Til å våkne. Når står jeg opp? Senest 6.30.<br />
<br />
Har jeg tid til å virkelig sette meg ned og nyte dagens første kopp, der jeg på egen hånd skal gjete tre motstridige småtasser gjennom morgenritualet og få dem gjennom påkledninger og frokost og tannpuss og trassanfall og heisdører og ned 69 etasjer og inn i bilen innen klokken 7.40? Nei. Rekker jeg overhodet å drikke den <i>opp</i>? Åneida. Hva er jeg når jeg svinger ut fra skolen etter levering litt før klokka 9? Hysterisk kaffetørst.<br />
<br />
Det naturlige å gjøre, siden man nå en gang er en expat <i>lady of leisure </i>og ikke har noen presserende avtaler å ta hensyn til, er selvsagt å sette snuten mot nærmeste kaffebar.<br />
Å finne en slik er i seg selv som sagt ikke noe problem.<br />
<br />
<b>Men de er stengt.</b><br />
Døren er låst.<br />
Kaffebønnene er fremdeles hele i sine lufttette beholdere.<br />
Melkesteameren henger iskaldt med hodet.<br />
Muzaken ligger i dyp søvn.<br />
En enslig ansatt står kanskje og knyter på seg forkleet og tar imot dagens bakervarer fra leverandøren, men fremdeles har hun god tid til å lese avisen, ta seg en croissant og scrolle langsomt gjennom Facebook på Samsungen sin, før hun overhodet trenger å tenke på å låse opp døra.<br />
For den skal ikke opp før klokka 10.<br />
Og selv ikke dét er så nøye.<br />
<br />
Klokka 10!!<br />
Jeg har opplevd kafeer som strekker seg til 9.30. I rettferdighetens navn, etc.<br />
Men: Jeg har også jobbet på kafé. Da jeg hadde morgenskift, sto jeg opp<span style="font-size: large;"> klokka fem </span>for å komme tidsnok til rushet som startet litt før 6.30.<br />
<br />
Halv ti! Det er jo midnatt i kaffesammenheng!<br />
<br />
Man kan grine av mindre.<br />
<br />
<b>Når man så har erklært fallitt og kjørt helt hjem, </b>parkert bilen langt ned i avgrunnen av parkeringskjelleren og tråklet seg opp de en million etasjene opp til leiligheten – da er klokka endelig kaffetid.<br />
Og lunsjtid, forsåvidt.<br />
Så da er det jo bare å tråkle seg nedover heisen igjen. Siden man ikke har noe bedre å finne på osv.<br />
<br />
Da begynner moroa. Altså. Vi snakker om en kafé. Hva gjør man på en kafé? Lager kaffe. Riktignok forskjellige typer kaffe, og noen andre drikker også innimellom, men variasjonen er tross alt ikke så fryktelig stor. Sannsynligheten for at det er en eller annen form for ordinær kaffedrikk som er neste kundes bestilling, er ganske høy.<br />
<br />
<b>Allikevel skjer alltid det samme.</b><br />
<br />
Jeg: "Hello. One. Caffe. Latte."<br />
<br />
(Hvorfor spør jeg ikke på koreansk, sier du? Vel. Jeg lover som sagt å prøve. I overmorgen er det mandag. En god dag for nye regimer. Men de gangene jeg <i>har </i>forsøkt å stotre frem på mitt ekstremt beskjedne koreansk, har forvirringen blitt total. Allikevel: Fra nå av blir det mer iherdige forsøk. Jeg har nemlig fått nok. På grunn av det som ALLTID inntreffer, nemlig følgende:)<br />
<br />
Kaffejente/-gutt: "Hæh!?"<br />
Jeg: "One. Cappe. Latte."<br />
KJ/G: "AAAAHHHH Cappe latte!"<br />
Jeg: "Yes. Hot<i>.</i>"<br />
KJ/G: Trykke trykke trykke trykke trykke på kasseapparatet.<br />
KJ/G: "Ice?"<br />
Jeg: "No. Hot."<br />
KJ/G: Forvirret. "Hot?"<br />
Jeg: "Yes."<br />
KJ/G: "Hot americano."<br />
Sletter alt som står på kasseapparat-skjermen (den kan jeg se).<br />
Jeg: "No. Hot cappe latte."<br />
KJ/G: Forvirret. "Hot cappe latte and americano?"<br />
Jeg: "No. One cappe latte. That's it." (Her har jeg alltid veldig lyst å si<i> c'est tout! </i>som er ca det mest avanserte jeg kan si på fransk. Som om det hadde hjulpet. Men jeg tror språksenteret i hjernen min tror jeg bør snakke fransk når det har gått så langt som dette.)<br />
<br />
KJ/G: "AH! One hot cappe latte!"<br />
Jeg: "Yes."<br />
Og så blir jeg spinnvill:<br />
"With extra espresso."<br />
KJ/G: Forvirret blikk.<br />
Jeg: "Double shot."<br />
KJ/G: Superforvirret blikk. Trykker vilt. På kasseapparatet er det plutselig lagt inn en bestilling på 15 000 won, som vil gi minst 4 kopper kaffe. Kaffegutt/-jente tror jeg skal ha kaffe latte, en espresso og én dobbel espresso. Eller noe sånt.<br />
<br />
Jeg: "No. One cappe latte with double shot. To go."<br />
KJ/G: Veldig veldig letta. "AAAAAHHH! ONE cappe latte. Extra shot. AH!"<br />
Trykke trykke. "Have here?"<br />
Jeg: "To go."<br />
Ah. Vi er i mål.<br />
Jeg får en dings i hånda som skal vibrere når kaffen er ferdig.<br />
Jeg går bort til magasinhylla og venter, beundrer nydelige magasinforsider og er sur fordi jeg ikke kan koreansk.<br />
Dingsen i hånda vibrerer. Jeg går bort til baren.<br />
"Ice cappe latte to go! Kamsahamnida!!!"<br />
<br />
Hva kan man si.<br />
<span style="font-size: x-small;">Og ikke få meg til å beskrive hvordan det er når man skal bestille to <i>forskjellige </i>kopper kaffe. Jeg kan fremdeles ligge og vri meg søvnløs når jeg begynner å tenke på opptrinnet den gange jeg skulle bestille en dobbel, vanlig latte til meg selv OG en enkel iskaffe til min svigermor.</span><br />
<br />
Men ja. Nå blir det kurs!<br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-58268208927536787302012-09-04T19:25:00.002-07:002012-09-04T19:39:16.494-07:00God dag mann, hittegods? Økseskaft.<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Av og til.</span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ja okei. Dette høres kanskje både etnosentrisk og egosentrisk og lite verdensvant ut. Men dog: Av og til liker jeg å glemme hele Korea. Noen ganger må jeg bare isolere meg i vår lille expatenklave. Handle importvarer fra Europa på supermarkedet, se på amerikanske filmer på tv, og unngå alle former for kommunikasjon med lokalbefolkningen.</span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Sa jeg kommunikasjon? Det er i sannhet et begrep med modifikasjoner.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;"><b>For av og til kan man nemlig bli forrykt. </b></span></span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg skulle så gjerne likt å vite hvorfor det skjærer seg. Hva det, rent konkret, er som utgjør forskjellene i kommunikasjonsmetoder hos "vestlige" og "østlige", i mangel på andre begreper. (Og jeg har tross alt ikke besøkt absolutt alle andre land i hele verden heller, så jeg kan ikke si at her er det slik og der er det sånn. Men jeg skal innrømme at når det kommer til utveksling og innhenting av informasjon, samt kreativ bruk og forståelse av gestikulering og tegnspråk, har jeg greid meg mye bedre i alle andre land jeg <i>har </i>besøkt der jeg ikke kan si annet enn "Hei" og "Takk" – på fire kontinenter. Jeg har derfor, her i Korea, av og til litt lyst å si: "Beklager. Det er ikke meg. Det er dere." Men så klart det er meg. Jeg INNSER det. Men allikevel.)</span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så noen ganger må man skjerme seg. Kommunisere med folk som forstår, og gi blaffen i resten. La livet være strømlinjeformet en dag eller to. Før man igjen må begi seg ut i Samfunnet. Med alt det innebærer. Noen ganger, som i eksempelet under, må man jo være ansvarlig innbygger, og Gjøre Det Rette. Men dét er ikke enkelt.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white;"><br /></span>
<b><span style="background-color: white;">Kommunikasjonssvikt, del 1 av ørten:</span></b></span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">På lekeplassen utenfor blokka vår finner jeg noe som ser ut som et kredittkort.<br />Jeg går inn med det i lobbyen og tusler bort til resepsjonisten, som bukker og nikker og neier og hilser med 20-ordssetninger hver gang jeg labber forbi disken.</span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Han: "</span><span style="background-color: white; font-family: arial, sans-serif; line-height: 16px;">An nyoung ha seh yoooooooooo!"</span><span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />"An nyoung. I. Found. This. On. The. Ground. Outside," sier jeg, og rekker ham kortet. </span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg er allerede i ferd med å snu på labben, da jeg ser at resepsjonisten bare "??????".</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"It. Was. On. Playground."</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"???????"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">– Å nei, tenker jeg. Here we go. </span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />Han tar med bekymret mine opp kortet og leser på det. Ser så på meg og ser ut som om jeg har falt ned fra månen. Navnet på kredittkortet er forresten "Park Hang Li" eller noe sånt - 100 prosent koreansk.<br />Jeg holder hendene mine opp som et kryss - det betyr at man nekter for noe.<br />"Not mine," sier jeg. Peker på meg selv og rister på hodet.<br />Peker på kortet, på navnet, tar armene opp på spørrende, typisk fransk manér og rister overdrevet på hodet.<br /><br />Han: "??????????????"<br /><br />Jeg: "You. Must. Call. Bank." Jeg peker på ordet "bank" på kortet, og gjør sånn telefontegn med hånda opp til øret.<br />Mannen ser på meg, tar telefonen og skal ha meg til å taste et nummer.<br />"NO. It's NOT MINE!"<br />Jeg tar kortet og sier: "I found it!" </span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg kaster det på bakken foran meg, tar et par skritt tilbake, og begynner å gå som om jeg er ute og spaserer, og plutselig får øye på det. Som i en tidlig dramatime på ungdomsskolen stopper jeg forbløffet opp, tar opp kortet, ser VELDIG SPØRRENDE på det før jeg ser meg rundt, heiser på skuldrene - og gir det til mannen.<br /><br />Han fatter ikke hva jeg snakker om.<br /><br /><b>Og det er her det egosentriske,</b> etnosentriske, lite verdensvante kommer inn. For jeg må innrømme at min endelige, oppgitte reaksjon er: <i>HERREGUD!!!!! Hvor vanskelig ER det??? Hva TROR du jeg prøver å si? Tenk deg om!!!</i></span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />Til slutt ser han ut som femten forvridde spørsmålstegn og tar på seg et smil som bare forteller meg at han ikke aner hva jeg holder på med, men ikke tør innrømme det, sier "okei okei". </span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg bare: "Okei." Sukker. Går ut.<br /><br />Jeg får bare håpe eieren av kortet hadde vett til å sperre det selv.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Neste gang skal jeg igjen fortelle om å bestille kaffe. To forskjellige typer kaffe, i én og samme bestilling. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Oi oi oi.</span>elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-23313680283779095752012-08-28T18:13:00.000-07:002012-08-28T19:52:32.687-07:00DuppedittegjettelekVi har flyttet. Forlot sommeridyllen på Geoje til fordel for gigabyen Busan, med fire millioner innbyggere (og sånn sett selvsagt rene småbyen i Asia-sammenheng: Seoul har 10 millioner innbyggere, Tokyo har 13 millioner, og Shanghai 23 ... Men stort nok for meg, sånn for nå, i alle fall!)<br />
<br />
Geoje kunne på mange måter være forvirrende. Men en vesensforskjell på å bo der og her var jo at jeg stort sett visste hva som foregikk inne i selve leiligheten. Jeg visste i alle fall hvilke knapper jeg skulle trykke på på oppvaskmaskinen og brødristeren, og selv om alle klærne mine ble vasket på lik temperatur og jeg slet med å åpne døra sånn i børjan, så var det relativt ukomplisert.<br />
<br />
<b>Men så kom vi hit.</b><br />
Vi bor i et splitternytt kompleks, i en av de øverste etasjene i en av de høyeste boligblokkene i Asia. Oh yes. Tipper vi bor et par hundre meter over bakken. Det i seg selv er imponerende. At vi har golf-driving range i parkeringskjelleren, barnegym med minitredemøller og minispinningsykler i nabotårnet, og massasjestol på kontoret, er morsomme kuriosa.<br />
<br />
Saken er den at vi har så mange ting jeg ikke vet hva er. Det er knapper og duppeditter og innstillinger og skjermer og ringelyder og plingelyder og høyttalere, og det dinger og donger og annonseres og spørres. På koreansk. Selvsagt er dét noe jeg er innforstått med – jeg er ikke en sånn expat som synes hele verden burde være amerikansk for å gjøre livet enklere for meg – men en liten smule utfordrende, allikevel.<br />
<br />
<b>Vi kan jo bare begynne </b>med begynnelsen. Da vi flyttet inn her, møtte vi husvertinnen vår i døra. Hun klappet begeistret i hendene og viste meg stolt en nyvinning på kjøkkenet. Dette var faktisk det eneste hun tok seg bryet med å vise meg før hun fant veien ut døra:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6596.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6596.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Dette er jeg så stolt over å ha i hus! Det er siste skrik! Jeg aner ikke hva det er!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vi har konkludert med at det til høyre er en riskoker. Standardutstyr i asiatiske hjem, greit nok. Men hva er det til venstre? </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6598.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6598.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Tallerkenvarmer, er mannen min sitt tips. Men man varmer da ikke tallerkener opp til 90 C?</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i> Og hvordan skal de i så fall stables?</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det er for smalt til å være en sterilisator for glass og kopper, og det er umulig å stable tallerkener der. Men temperaturen går opp til 90 grader Celcius, så det som skal inn, skal tydeligvis bli veldig varmt. Så langt har jeg kommet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>På kjøkkenet har vi også </b>en liten tv-skjerm med radio. Den biten forstår selv jeg. Hadde jeg forstått koreansk, hadde jeg selvsagt digget å kunne se på såpeoperaer eller nyhetene mens jeg mekket middag.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6604.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6604.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men denne tv-skjermen gir meg visstnok også et vell av andre muligheter. Jeg vet ikke hva de er, og hver gang jeg trykker på knappene for å prøve å se om det skjer noe, og om jeg klarer å dedusere meg frem til de forskjellige funksjonene, så begynner det plutselig å ringe, og noen sier !어떻게 당신을 도울 수!!" i andre enden. Jeg bare "English English!" men de bare "누군가가있다?" Jeg har ikke peiling på hvordan man legger på, og trykker som regel vilt videre til jeg hører et oppgitt sukk i andre enden, etterfulgt av et klikk.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
De burde bare legge inn sperre på meg, egentlig. Jeg skulle bare så gjerne funnet ut hvordan jeg får radioen over fra AM til FM – uten å ringe Securitas hver gang jeg forsøker!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Alle har vi vel opplevd </b>følgende situasjon: Du venter på en håndtverker eller andre som skal komme på døra, samtidig som du er uhorvelig tissetrengt. Klokka nærmer seg den avtalte tiden, og spørsmålet er: Rekker jeg å gå på do nå, eller må jeg holde meg i tilfelle de kommer, ringer på og går igjen, mens jeg sitter og tisser?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vel! Dette er en problemstilling jeg ikke lenger trenger tenke på! Forutsatt at jeg går på rett bad – dette er eksklusive greier som bare finnes på det største av våre to bad. Der har vi nemlig dette fiffige panelet:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3qHzRG4MI5_C4FwcCEdunqTT8PacAWNghmEbtPzY7K6qqQpp7r-g1_nYL6S_aMz4ytonOd3Ko6BnczJm_o7094LfXrH3sg0an_Nu3bhupgWZ8pLFQClP0jgWs-aPlWfn8emK5-zj6u9my/s1600/314470_10151123500685218_776525242_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3qHzRG4MI5_C4FwcCEdunqTT8PacAWNghmEbtPzY7K6qqQpp7r-g1_nYL6S_aMz4ytonOd3Ko6BnczJm_o7094LfXrH3sg0an_Nu3bhupgWZ8pLFQClP0jgWs-aPlWfn8emK5-zj6u9my/s320/314470_10151123500685218_776525242_n.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Etter iherdig utspørring på sosiale medier og blant andre i samme boligkompleks, har jeg nå blitt fortalt at den største er en nødknapp. Litt forunderlig å ha denne ved siden av toalettet, synes nå jeg – det er jo ikke akkurat der man tilbringer mest tid i løpet av en dag, og sannsynligheten for å ha et illebefinnende akkurat der er jo mindre enn f.eks. i sofaen. (Eller kanskje ikke? Mulig dem med medisinskfaglig kompetanse kan si mer om dette.) </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men okei. Jeg tror uansett ikke den funker, for jeg trykket vilt og hemningsløst en av de første dagene for å se hva som skjedde. Jeg ble ikke reddet, ambulansen kom ikke, det ringte ikke på kjøkkenskjermen vår en gang.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men altså, til "har jeg tid til å gå på do"-scenariet vårt over: En av de andre knappene er faktisk en døråpner! Og den andre kan man ta telefonen med.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Ikke at jeg vet hvor telefonen vår er.</b> Har vi overhodet en telefon? Vi har riktignok nok en skjerm på veggen i stua. Den er visstnok en mirakuløs "sentral" der man kan styre alt i hele leiligheten. Og av og til når jeg trykker på den, kommer det et bilde av en telefon. Eller værvarsel. Eller et hus. Men noe telefonrør har jeg ikke sett snurten av.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6606.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6606.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Her er svaret på alle mine spørsmål. Men... ja. Nei. Jeg ikke forstå.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Min teknisk svært kompetente svigerfar fikk det for seg at han skulle komme til bunns i denne dingsen, og tilbrakte en halv ettermiddag med å trykke og stille inn. Det endte med at han skiftet bakgrunnsfarge – og lenger kom ikke han heller.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Men bevares, det ser jo flott ut.</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Her følger en liten kavalkade over andre mystiske og fiffige duppedingser som omgir meg: </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6612.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6612.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Hva <b>er </b>dette for noe? En safe? Funker veldig fint som avlastningsbord ... </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6608.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6608.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Hverdagsspørsmålet "Har du sett fjernkontrollen?" har fått ny dybde.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6616.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6616.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Ungene er i syvende himmel. Vi har tv på veggen ved badekaret!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6611.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6611.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Panel på do. Oppvarmet sete og alle rompedusjmuligheter du kan tenke deg. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Men <a href="http://bonkarakka.blogspot.kr/">Trine i naboblokka</a> er enda mer moderne enn oss. </i><i>De har til og med fjernkontroll for dopanelet.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6613.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea%20part%202/IMG_6613.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Den übermoderne lille selvgående støvsugerroboten har jeg lest om i blader ganske lenge nå, og jeg var veldig begeistret da jeg så at det var en sånn i leiligheten. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Men nå står den i boden.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Den rengjorde omtrent like godt som femåringene får til med kost og feiebrett, og lillesøster trodde den var et monster.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Og så må jeg jo nevne informasjonstjenesten vår. </b>Plutselig hører vi "ding dong!" og så begynner taket å snakke. Der er det nemlig installert en høyttaler. Og det meldes. Flere ganger daglig. Jeg har ikke peiling på hva det dreier seg om. Er det at parkeringsanlegget er stengt? At det er tilbud på dagligvarer på super'n? At det er gratis sjokolade i lobbyen? Det eneste jeg vet, er at jeg ble beroliget i forgårs – da var det tyfon her, og det annonserte de i alle fall på engelsk. Så får det heller være at vi må avbryte alle samtaler og sitte og se på hverandre mens vi i flere minutter må høre på lange tirader fremført av en insisterende koreansk kvinnestemme. Det er litt som å bo på en flyplass. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Favorittene mine så langt er for øvrig:</b> Oppvarmet dosete – og at jeg bare trenger å holde nøkkelkortet mitt opp mot en sensor i heisen, så blir jeg sendt rett til riktig etasje. Kult!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Mest idiotiske gimmick: </b>At vi har 2-3 tv-kanaler som bare viser overvåkningskameraene fra lekeplassen. Det er altså meningen at vi skal kunne overvåke ungene våre mens vi f.eks. ligger i badekaret eller lager middag. Problemet er jo bare at kameraene bare filmer enkelte lekeapparater, så straks ungene beveger litt på seg, er de ute av synsfeltet. Og: det er så mange etasjer ned og så lang ventetid på heisen, at om jeg så hadde sett at det kom noen og kidnappet ungene, så hadde fuglen vært fløyet for lenge siden innen jeg hadde kommet meg ned på bakkeplan. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men bevares! Teknologisk, dét er det!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-64572667745364818562012-07-22T05:10:00.000-07:002012-07-22T05:24:36.601-07:00SaltvannJeg vokste opp på riktig sted, men i feil land.<br />
<br />
<b>I fjærsteinan,</b> kan jeg kokettere med, kanskje smører jeg nordnorsken breitt utover, bare fordi det passer, særlig hvis tilhøreren er søring eller tilsvarende. Jeg trenger ikke å si midnattsol, Lofotveggen, uvær, storm, orkan i kastan, sjøsprøyt på vinduan i oktober, måsa, bubbelura, blæretang, kråkebolla, sjark, ferga, og jeg trenger ikke snakke om lyset eller himmeln eller fesketura på fjordn. Assosiasjonene kommer av seg selv hos tilhøreren, jeg vet det, som i en annen Norge Rundt-episode, og alt du har hørt er sant, måsan var min barndoms soundtrack og intens fjærelukt som kan få andre til å rynke på nesa sender meg hjem med et brak, til og med på supermarkedet her, for ja: Der svømmer levende fisk og andre sjøens skapninger rundt i glasstanker, og den ferske tangen som ligger dandert slik vestlige supermarkeder danderer salat og grønt, gir en umiskjennelig duft av sjø. Sammen med bølgelåten og måseskrikingen fra høyttalerne over fisketankene (slik at fisken skal tro den er hjemme, regner jeg med – kanskje smaker den bedre da? Kanskje er det mindre sannsynlig at blekkspruten kveler deg i dødsangst når den seiler ned gjennom halsen din dersom den tilbrakte sine siste timer i noe som minnet om hjemme?) er det et tilnærmet vesterålsk preg på hele handleopplevelsen. Jeg skvatt første gang jeg opplevde det, jeg trodde jeg gikk i shorts og t-skjorte og var svett og trillet lillesøster i handlevogna og var blant Starbucks og McDonald's og 50 millioner mennesker, og så før jeg visste ordet av det så var jeg hjemme i Vika.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/strand2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/strand2.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><i>Koreansk fjære, 2012</i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Og ja, vi sto i fjæra og hylte mens vinden reiv i jakkene våre, helt sant, fatter ikke at vi fikk lov, men det fikk vi. Fjærmakk og Tromsøpalme. Knakk av greiner fra trærne og veiva over hodene våre for å skremme vekk stupende måser som skulle beskytte eggene sine. Vi satt mellom steinene med Barbiedukkene våre og leka og kviskra, til rompene var følelsesløse av kulde og utålmodige foreldre fikk oss til å motvillig samle sammen lekene og hemmelighetene og gå opp og inn til brødskivene og Honnikornen.<br />
<br />
<b>Eventuelt:</b> Oh, I grew up by the beach, kan jeg sånn i forbifarten nevne til anglosaksiske byfolk, og overlater til dem å selv forestille seg hva det betyr når det er norske strender man snakker om. Jeg regner med de vet at det ikke er som i Florida, akkurat, men de kan godt tro at vi tilbrakte evige sommerdager på kritthvite strender, men de var ikke evige, somrene, det var tvert imot regnet, vinden, håpet om sommeren som var de stadig tilbakevendende sannhetene. Visst kan jeg huske fjæra om sommeren; stuping fra steinene, langrunn vassing, sankthansaften og fotball på marka, men været var jo - stort sett - dårlig. Det var stort sett grått.<br />
<br />
Og er stranda og fjæra det samme?<br />
<br />
<b>Kanskje det er en form for kompensasjon</b> jeg bedriver. For alle soldagene vi lengtet etter, alle de iskalde marsdagene der fjæra vitterlig <i>var</i> en strand, der sanden var hvit og havet stille, og akkurat som på bildene fra Sydenbrosjyrene og postkortene og Baywatchklistremerkene, men bare 15 grader for kaldt. Det ble med drømmen. Det er gjerne derfor jeg ikke får nok av strender nå, varme strender, hav med badetemperaturer, solkrem og sand over alt. Ikke turiststrendene i Syden med masete strandpromenader og glorete skitbutikker. Jeg vet det er en klisjé å hate parasoller, men jeg gjør det allikevel. Jeg vil ikke vite hva naboen leser, jeg vil ikke bivåne innsmurning av solkrem på andres kropper på utpreget nært hold. Vesterålen og Australia har gjort meg kravstor, kresen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/strand3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/strand3.jpg" width="213" /></a></div>
<br />
Det skal være vakkert. Stort. Og tilnærmet folketomt. Man skal kunne høre havet og se ungene, de skal ikke forsvinne i en folkemengde. Stranda skal være en naturopplevelse, og vi skal kunne bli der i fem timer, om så, uforstyrret. Uten å betale euro eller bath eller won eller noe som helst for en stol. Vi skal selv ha med maten; kjøleboks med utallige skiver med Vegemite og peanøttsmør, drikkeyoghurt, vannmelon, vannflasker herfra og til evigheten. Bare være der. Badeballer og bøtter og spader og sandformer som blir begravet i sanda og kanskje, kanskje ikke blir med hjem igjen.<br />
<br />
Å gå på stranda er den ultimate aktiviteten i kategorien "gjøre noe uten å gjøre noe".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/strand.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/strand.jpg" width="213" /></a></div>
<br />
<b>Jeg skriver meg vekk.</b> Jeg skulle jo egentlig fnise litt av koreanere på stranda. Haha, så komisk at de bader i klær, liksom. Ja, for de gjør dét, altså. Og selv nå, etter snart to måneder, når jeg begynner å bli litt verdensvant, det vil si Koreavant; når jeg ikke lenger gidder å flire av rar engelsk, himle med øynene over folk som nesten spytter på meg, nå som jeg har vent meg til galimathiastrafikken og kimchi: Jeg venner meg ikke til å se småbarn som bader i joggedress. Saltvann i klærne, det må jo klø! Svi! Klistre seg inntil kroppen på en ubehagelig måte? Jeg kan ikke skjønne annet. Voksne mennesker med badering. Og igjen denne besettelsen med redningsvester. For å oppsummere: En alminnelig seksåring bader her i langbukse, lang genser, hatt, crocs, redningsvest og badering. På langgrunn strand.<br />
<br />
Det er rart.<br />
<br />
<b>Men <i>de</i> synes <i>vi</i> er rare. </b>Damene peker og veksler mellom å fnise med hånda kokett plasser foran munnen, og å riste bekymret på hodet. Vi er uforsiktige, med våre nakne og halvnakne barn. Man passer seg da for sola! Skjennende kom hun bort til meg, den gamle kona med barnebarnet i podaegi på ryggen, på en av strendene her.<br />
"여러분의 자녀가 그늘에 있어야합니다!" sa hun, det er jeg sikker på. "Få barnet ditt inn i skyggen!" Hun dyttet lett til lillesøster med foten, så iltert på meg, og ble stående demonstrativt på sin post til jeg umotivert gjorde et fjortende forsøk på å få solhatt på minsta. Og hun for fjortende gang tok den av. Jeg ga opp, bestemor ble stående en stund, som om hun personlig kunne forhindre at lillesøster ble solbrent bare hun bestemte seg for det. (At hennes eget barn på ryggen også var i solsteken, glemte hun visst et øyeblikk.) Men lillesøster var innsmurt i faktor 30 og ble regelmessig dyppet i vannet, hun fikk ikke solstikk.<br />
<br />
Og så skjer dette til stadighet (min datter i rosa):<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/IMG_5917.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20our%20photos/Korea/IMG_5917.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
Men vi venner oss til det. Jeg venner meg til alt. Så lenge det er hav der. Så lenge jeg kan være i fjæra.<br />
<br />
<br />
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-1762321791948171112012-07-15T05:25:00.003-07:002022-07-04T05:50:37.656-07:00Galskap i svømmehallen og små genier<b>Som fisk på land, i vann - del 1</b><br />
<b><br /></b><br />
Noen burde gjøre en PhD om svømmehalletikette i forskjellige deler av verden. Kanskje det allerede er gjort, men hvis ikke, burde man gjennomføre en komparativ analyse av *sett inn hvilket som helst vilkårlig vestlig land med svømmehaller* og Korea.<br />
<br />
I Norge er det temmelig no-nonsense og rett frem. Inn i garderoben, av med klærne, inn i dusjen, på med badedrakten, ut i bassenget, svømme, gjenta i omvendt rekkefølge. Kanskje en liten tur i badstuen.<br />
<br />
I Australia opplever jeg at de er en smule mer hysteriske når det kommer til å *<i>iiiik</i>* bli sett nakne i garderoben. Så der må man helst skifte så <i>fortmanbareklarer</i>, (noen var faktisk iført akk så praktisk, men uff så tullete, digert håndkle med hull til hodet. Sånn at man kan skifte <i>under </i>håndkleet, som et annet spøkelse. Neida, for da legger de andre jo overhodet ikke merke til deg. Uansett - digresjon.)<br />
Utover det - ikke de helt store forskjellene. På med badedrakt, inn i dusjen, ut og svømme. Svømme kan de, aussiene. Hold deg i rett bane, hvis ikke får du høre det. Sjelden sauna.<br />
<br />
I Korea.<br />
<br />
Jeg må ta meg en liten pause, for jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne.<br />
Jeg tror jeg tar det fra toppen. Jeg har så mye å si om bading i forskjellige former i dette landet, at jeg er nødt til å ta det over flere innlegg.<br />
<br />
<b>I Korea går man</b> for det første ikke på svømming for svømmingens del. Ikke for det, anleggene har de. Det er minst fire bassenger innenfor en relativt kort kjøreavstand her hvor vi bor. Jentene og jeg tar et par ganger i uken turen til Geojedo Sea Spa, som er et flott anlegg i nabobyen vår. Der er det kombinert innendørs og utendørs basseng med fire vannsklier og to flotte barnebasseng i akkurat passe dybde for fireåringer som er i ferd med å lære seg å svømme. Det er plaskebasseng med en vannstand på omtrent 40 cm, det er dypere bassenger der man kan svømme lengder, og man kan slappe av i en rekke forskjellige små varmekulper av typen "Lavendel", "Jasmin", "Rooibos" - som er som å bade i en tekopp, egentlig. Det er hvilestoler og Aya Napa-musikk, massasjebad og utsikt, det er restaurant en trapp opp, det er sittestoler og skygge og fem badevakter som gledelig blåser opp baderingen din, men som heller vil se på smarttelefonen sin eller ta seg en lur enn å følge med på de badende.<br />
<br />
Og det er aldri en kjeft der.<br />
Vel, unntatt oss, da.<br />
Dette er selvsagt veldig fint, for ungene kan hoppe og splæsje i de varme badene som liksom skal være avslappende, vi har rutsjebanene til oss selv, og ingen tar bilde av oss. (Hvilket folk ynder å gjøre hvor enn ellers man beveger seg her.)<br />
<br />
<b>Forleden var det</b> imidlertid folksomt i bassenget. Da vi kom ruslende opp, forventet vi nok en dag litt sånn som dette:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm4.static.flickr.com/3575/3671142132_df09f8e1be.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="210" src="http://farm4.static.flickr.com/3575/3671142132_df09f8e1be.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
I stedet var det plutselig blitt sånn som dette:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.tampabay.com/blogs/alleyes/sites/tampabay.com.blogs.alleyes/files/images/typepad-legacy-files/273.6a00d83451b05569e201157254917d970b-900wi.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://www.tampabay.com/blogs/alleyes/sites/tampabay.com.blogs.alleyes/files/images/typepad-legacy-files/273.6a00d83451b05569e201157254917d970b-900wi.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-small;"><i>(Foto: Tampabay.com)</i></span></div>
<br />
I alle fall nesten. Bare at alle menneskene var tre år gamle, unntatt tre-fire voksne som passet på dem. En oppgave de tydeligvis tok ekstremt alvorlig.<br />
Dette var en førskole på bassengekskursjon. Kanskje var det fra barneskolen som ligger vegg i vegg med bassenget, med det koschlige navnet Über Genius? (Jeg tuller IKKE.) <br />
<br />
<b>Vel, hvis disse barna</b> skal bli genier noen gang, så må det i så fall være innenfor landbaserte næringer.<br />
De holdt til i plaskebassenget. Det er så grunt at når min 90 cm høye datter sitter på rompa, har hun hodet godt og vel over vann. Allikevel var disse lubne, skjønne, høylydte, hvinende småtrollene alle som én iført redningsvest.<br />
Og badering.<br />
Redningsvest og badering. I plaskebassenget.<br />
Dette gjorde selvfølgelig at hvert barn tok omtrent fire ganger så stor plass som det ville gjort dersom de hadde fått plasket fritt rundt uten fullt verneutstyr. Jeg har aldri vært mer stressa i mitt liv, bare av å se på den vrimlende, pvc-kledte galskapen som fant sted i bassenget. <br />
<br />
Vel ute av vannet, hersket det imidlertid fritt leide. Smårollingene suste rundt på de våte flisene, sprintet opp til rutsjebanen, der de dyttet og sparket og spyttet på hverandre for å få komme først til sklia, kun bevoktet og forsøkt disiplinert av en stakkars tenåringsbadevakt - og meg, da, de gangene det var min og minstejentas tur å skli. Køkultur er et ukjent begrep blant koreanske voksne; hvordan den utarter seg blant koreanske treåringer kan dere selv forestille dere.<br />
<br />
<b>Da de så skulle ned </b>sklia, var det selvsagt fortsatt iført disse redningsvestene, som var flere nummere for stor. Så med en gang de fikk opp farta, mistet de all kontroll over kroppen, og snurret rundt mens de spant nedover med redningsvesten til langt opp etter ørene, før de nådde vannskliemunningen der en myndig lærer grep tak i dem og så raskt som overhodet mulig fikk stappa dem ned i en overdimensjonert badering og dyttet dem mot trappa.<br />
<br />
Jeg og moren jeg var sammen med klarte ikke å slappe av et sekund før hele bølingen omsider forlot bassenget. Hva de på sin side syntes om meg, som nærmest kastet ungene mine uti og jublet og ropte for hvert svømmetak de presterte, kan man spørre seg.<br />
<br />
<i>Kommende kapitler om bading i Korea er i sannhet kapitler for seg: Hva koreanerne gjør når de går i bassenget men ikke bader - og: Koreansk strandetikette – "Hva i alle dager er det du har på deg? BADEDRAKT? På STRANDA??". To be continued ...</i><br />
<br />
<br />
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-88926390564345689162012-07-02T17:24:00.004-07:002012-07-02T17:26:04.366-07:00Uansvarlig opptredenVi utsatte hele familien vår for potensiell livsfare i natt. Vi visste hva vi gjorde. Allikevel: Tre uskyldige, sovende barn ble av oss kalkulerende foreldre bevisst utsatt for noe av det farligste med hele sommeren her i Korea. Noe som kan føre til nedkjøling, eller enda verre: kvelning. Hver sommer rapporterer avisene om dødsfall på grunn av dette, og ansvarlige myndigheter gir ut brosjyrer og kjører reklamekampanje på tv der de advarer om alvoret. Til tross for dette valgte vi, som de arrogante vestlige vi er, å totalt ignorere advarslene, og gjøre det vi selv syntes var mest komfortabelt for oss og barna våre.<br />
<br />
Vi sov med aircondition på.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOHdfNC-yVgotShto_Ro0ModYsoBvZjnQQixm31JWZI9rPOxfQm1iU0K-oHmheO8VfJGvVW7oPD7SC5B5CIn7ywzzX0GBpjWEOHx0G7Z8VPYWXf6jwekTYg9pcCm-HF1WnwankThQbcZM0/s1600/images.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOHdfNC-yVgotShto_Ro0ModYsoBvZjnQQixm31JWZI9rPOxfQm1iU0K-oHmheO8VfJGvVW7oPD7SC5B5CIn7ywzzX0GBpjWEOHx0G7Z8VPYWXf6jwekTYg9pcCm-HF1WnwankThQbcZM0/s1600/images.jpeg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Fan death. Eller death by air-con. Sånn kan det gå, gitt.</span></div>
<br />
<br />
Tror du jeg kødder?<br />
<br />
<b>Etter en måned i Sør-Korea</b>, opplever jeg det motsatte av det jeg har opplevd i andre utland jeg har tilbrakt en del tid i. Jo lenger jeg er her, jo mindre forstår jeg. Språket er selvsagt et enormt hinder (det er bare å henge i og lære seg hangul, hvis ikke tror jeg dette her kan bli en langt kjedeligere opplevelse enn det blir når vi endelig kan begynne å kommunisere med folk! Og lese gateskilt og andre bagateller...) Man kommer ikke helt på innsiden av en kultur når man ikke kan forstå en tøddel av det som skjer rundt en, og når man ikke kan kommunisere med mennesker overhodet. De koreanerne jeg har møtt som snakker engelsk, snakker veldig ofte komplett uforståelig "korlish". Alle som har reist i Asia har vel vært borti det. Engelske ord bak der et sted, men uttalt på en måte som er langt fra det man forventer. Ett og annet ord i den rette sammenhengen forstår man gjerne (at man snakker om "coffee" på kafé, selv om servitøren insisterer på å si "coppe", for eksempel), men kommunikasjonen blir dog en smule ... anstrengt. Regner imidlertid med jeg med tiden vil finne noen som kan normert engelsk, og som kan forklare meg alt jeg trenger å vite. For jeg har en sterk mistanke om at det er mye jeg fortsatt ikke aner.<br />
<br />
<b>Som altså dette med </b>fan death. At det overhodet eksisterer, fikk jeg vite ved en tilfeldighet, og i en annen sammenheng. En norsk venninne av meg her nede, fortalte meg sånn "forresten, har noen fortalt deg at koreanske barn er ett år når de er født?" Alderssystemet er annerledes! Det forklarer enormt mye. For eksempel at koreanere omtrent har besvimt når jeg har fortalt dem at lillesøster er snart to år. Greit at hun er lang i forhold til sine norske jevnaldrende, men i forhold til asiatiske barn født i august 2010 er hun jo diger. Men her går altså jeg og forteller koreanere at hun - for dem - snart skal feire sin <i>første </i>bursdag. Meget fremmelig ettåring, må jeg si!<br />
Og alle disse bittesmå koreanske fireåringene som har bleien hengende langt nedpå knærne, og som såvidt kan beherske et klatrestativ - og som er halvparten så store og dobbelt så lubne som mine egne fireåringer - de er selvsagt egentlig bare tre år. En smule mer logisk.<br />
<br />
Litt sånn lett hoderystende sa jeg til venninna mi "herlighet, jeg lurer på hva ellers det er jeg ikke aner om dette landet". Og da kom det umiddelbart: "Fan death!"<br />
<br />
<b>Viftedød.</b> Eller death by air-condition.<br />
For nå er vi endelig ved poenget her.<br />
Skal jeg bare være lat og sitere <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Fan_death" target="_blank">Wikipedia</a>? Siden det er tidlig morgen velger jeg det:<br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;"></span><br />
<div style="line-height: 1.5em; margin-bottom: 0.5em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0.4em; text-align: center;">
<b>Fan death</b> is a widely held belief in <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/South_Korea" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: initial; background-image: none; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #0645ad; text-decoration: none;" title="South Korea">South Korea</a> that an <a class="mw-redirect" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Electric_fan" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: initial; background-image: none; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #0645ad; text-decoration: none;" title="Electric fan">electric fan</a> left running overnight in a closed room can cause the death of those inside. Fans sold in Korea are equipped with a timer switch that turns them off after a set number of minutes, which users are frequently urged to set when going to sleep with a fan on.<sup class="reference" id="cite_ref-Beware_of_Summer_Hazards.21_0-0" style="font-style: normal; font-weight: normal; line-height: 1em;"><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Fan_death#cite_note-Beware_of_Summer_Hazards.21-0" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: initial; background-image: none; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #0645ad; text-decoration: none; white-space: nowrap;">[1]</a></sup></div>
<div style="line-height: 1.5em; margin-bottom: 0.5em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0.4em; text-align: center;">
The Korea Consumer Protection Board (KCPB) <b>– forbrukerrådet, folkens! –</b> a South Korean government-funded public agency, issued a consumer safety alert in 2006 warning that "asphyxiation from electric fans and air conditioners" was among South Korea's five most common seasonal summer accidents or injuries, according to data they collected.<sup class="reference" id="cite_ref-Beware_of_Summer_Hazards.21_0-1" style="font-style: normal; font-weight: normal; line-height: 1em;"><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Fan_death#cite_note-Beware_of_Summer_Hazards.21-0" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: initial; background-image: none; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #0645ad; text-decoration: none; white-space: nowrap;">[1]</a></sup> The KCPB published the following:</div>
<blockquote>
<div style="line-height: 1.5em; margin-bottom: 0.5em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0.4em; text-align: center;">
If bodies are exposed to electric fans or air conditioners for too long, it causes [the] bodies to lose water and [causes] hypothermia. If directly in contact with [air current from] a fan, this could lead to death from [an] increase of carbon dioxide saturation concentration [sic] and decrease of oxygen concentration. The risks are higher for the elderly and patients with respiratory problems. From 2003 [to] 2005, a total of 20 cases were reported through the CISS involving asphyxiations caused by leaving electric fans and air conditioners on while sleeping. To prevent asphyxiation, timers should be set, wind direction should be rotated and doors should be left open.</div>
</blockquote>
<div style="line-height: 1.5em; margin-bottom: 0.5em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0.4em; text-align: center;">
Despite widespread reporting from the media and other agencies in South Korea about fan death, it has never been explained by these organizations why this phenomenon has never been reported or even heard of in any country other than South Korea.</div>
<div style="line-height: 1.5em; margin-bottom: 0.5em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0.4em; text-align: center;">
<br /></div>
<b>Nei så altså,</b> hva kan man si? Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hvordan det er mulig at en slik myte holder seg i et ellers opplyst (?) land. Det må da være nok koreanere som har tatt turen ut av Korea til at de oppdager at hm, resten av verden tror visst ikke helt på dette her?<br />
Jeg lurer også på om de trekker linken til å for eksempel jobbe i en butikk eller på et kontor der viften går hele arbeidsdagen på åtte-tolv timer. Er det også farlig?<br />
<br />
Og at man skulle bli <i>kraftig</i> <i>nedkjølt </i>av å sove med air-condition på – si meg, har ingen av de femti millionene som bor her noen gang våknet om natta av at dyna har ramla på gulvet og de føler seg litt kalde? Man blir jo ikke nedkjølt i søvne uten at man merker det!<br />
<br />
Jeg trenger så definitivt en engelsktalende koreaner. For her er nok å spørre om.elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-76253797314302306222012-06-24T04:38:00.000-07:002012-06-24T04:41:48.300-07:00I sannhet forvirretJa, nei, altså, jeg tenkte jeg skulle prøve noe klær i dag, mens jeg hadde sjansen. Det regnet, og vi hadde søkt tilflukt på kjøpesenteret D-Cube i nabobyen vår <a href="http://wikimapia.org/12592044/Gohyeon-myeon" target="_blank">Gohyeon</a>. Tvillingene hadde vi utplassert på en god, gammeldags barneparkering: Du leverer ungene til en dame som veksler mellom ca tre ansiktsuttrykk: Det ene øyebrynet løfter seg når man henter, det andre når man leverer, og begge to samtidig, spørrende, når man forsøker å kommunisere med henne. Så det gjør man altså ikke. Man lærer ganske raskt å bare dumpe ungene, ta imot nøkkelen til skapet der man setter skoene, skrive ned navnet til hvert barn på en navnelapp som man limer på avkommet samt sitt eget telefonnummer, vinke adjø, og håpe på det beste frem til henting som må skje en gang i løpet av de neste to timene.<br />
<br />
Når du henter ungene, har de herjet rundt uavbrutt og uten voksnes inngrepen overhodet, og er svette, utkjørte og sultne. Perfekt. Herligheten koster fra 20 til 40 kroner per barn per totimersbolk. Det er det verdt.<br />
<br />
<b>Så med de to eldste prekevert </b>og lillesøster og ektefelle på harmonisk rusletur i herreavdelingen, så jeg mitt snitt til å oppgradere min temmelig begredelige garderobe. For de har jo ganske kule klær her, har jeg funnet ut. Og min konklusjon hittil, etter å ha betraktet mine koreanske medsøstre, har vært at jeg burde kunne funne klær som passer til meg. Selv om jeg er like høy som den koreanske <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Human_height" target="_blank">gjennomsnittmannen</a>, og 12 cm høyere enn hans landssøstre, så ser jeg stadig vekk koreanske damer som ser sånn høvelig like store ut som meg. For eksempel dama i klesbutikken jeg pekte meg ut.<br />
<br />
Og jeg hadde flaks, for her opererte de til og med med vestlige størrelser på merkelappene. Så bra! Ikke for det, jeg går selvsagt til stadighet rundt med en håndbok for nybegynnere i Korea i håndveska, men jeg hadde lyst å fremstå som kul og blasert og avslappet og selvsikker (med andre ord alt annet enn hvordan jeg faktisk følte meg), og jeg var ikke i humør til å stå der og bla i en håndbok, midt i klesbutikken, desperat letende etter siden med klesstørrelser. Lettelsen var derfor stor da jeg fant to par kapribukser som ikke bare så ganske kule ut, men som til og med hadde rett størrelse.<br />
<br />
<b>Jeg gestikulerte til damen </b>at jeg ville prøve dem på, og forventet et høflig nikk. I stedet kom hun strenende bort til meg og tok buksene fra meg. Neivei? Hun sa noe på koreansk, og pekte på størrelsen mens hun ristet på hodet. Så tok hun buksene fra meg og gikk. Jeg antok at hun gikk for å hente større par, noe jeg iherdig forsøkte å ikke ta meg nær av. Ikke at jeg er kvinne eller noe sånt. Neida. Jeg blir overhodet ikke småfornærmet når noen ser på en størrelseslapp og nærmest fnyser! (I alle fall er jeg sikker på at hun fnyste inni seg. "Den størrelsen der, du liksom! Med den der breie europeiske ræva der! Ikke sjans!")<br />
<br />
Men jeg gjorde gode miner til slett spill og nikket og smilte, om enn ikke uten en solid smule skepsis, da hun kom tilbake, med to nye bukser, begge i to størrelser over det jeg vanligvis bruker. Jeg prøvde å peke på jeansen jeg hadde på meg, for å vise at "joda, jeg lover at jeg ikke lyver, altså", men det beit ikke på.<br />
<br />
<b>Så lett oppgitt gikk jeg inn</b> i prøverommet. Bukse nummer en satt greit, men jeg visste jo at den kom til å bli for stor etter omtrent fire timer. Men det var greit, den var ikke særlig fin på uansett, så den utgikk.<br />
<br />
Ja forresten, de har ikke speil i prøverom her, så man må ut i butikken for å se seg i speilet. Til spott og spe for rare ekspeditriser. Hun kom fluksens løpende med et par bittesmå sandaler (sånn ca størrelse 35). Jeg fikk skvist stortåa inn under remmen, og sto og vinglet, mens jeg fant ut at neida, den buksa skulle jeg ikke ha.<br />
<br />
Bukse nummer to, derimot. Den var ganske kul. Men akk, to nummer for stor. Jeg kunne ha to knyttnever i livet. Og stretch i tillegg. Altså, hallo. <i>Alle </i>vet at stretchjeans må man omtrent bruke skoskje for å få på seg første gang man har dem på, dersom det skal være noen vits. Sæggestretch er ikke bra.<br />
<br />
<b>Så med buksa hengende</b> nedpå hoftene og med mange centimeters klaring på hvert bein, tenkte jeg at det var ganske åpenbart at den var for stor.<br />
Men neida!<br />
Kunne dette være et berømt tilfelle av å<a href="http://knowledgenetwork.thunderbird.edu/worldcafe/2009/04/26/the-importance-of-saving-face-in-korea/" target="_blank"> tape ansikt</a>, mon tro? For jeg må innrømme at jeg ble en smule forfjamset da hun <i>bestemt</i> ristet på hodet. Jeg kan ikke koreansk, men jeg vet at hun sa: "For <i>stor? </i>Nei, den er IKKE for stor!" For da hun var ferdig med å riste på hodet, tok hun seg på hoftene, pekte på buksa og holdt armene omtrent 15 centimeter fra hverandre, før hun så pekte på mine hofter, og holdt armene ut som om hun holdt tidenes største badeball. Ja. Helt sant. Hun sperret opp øynene og utbrøt "WILL BE TOO BIG!"<br />
<br />
Mmm. For jeg har aldri kjøpt jeans før.<br />
Ja så nei. Noen handel ble det ikke på denne damen.<br />
Jeg ble like forvirret som da en gammel dame kom og klep meg i rompa på supermarkedet i går. Mange ganger. Men det tror jeg jeg må fortelle om en annen gang.<br />
<br />
Men dere Koreakjennere - er det alltid sånn? Tror jeg holder meg til <a href="http://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/" target="_blank">Nelly</a> i så fall ...<br />
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-86958337170786683942012-06-23T06:36:00.000-07:002013-04-16T21:15:12.823-07:00det evigeDet er helt på tampen av dagen<br />
at du kjenner det<br />
<br />
Ikke at det ikke har vært friksjon, for det har det.<br />
Ikke at det ikke var irritasjon, for det var det.<br />
<br />
Men når den lyseblå kappen kommer sigende over byen<br />
heisekranene nede på verftet har tatt helg<br />
og inntatt samme form som de gamle damene som drar trallene gjennom bygatene om formiddagen<br />
Når lysene i gatene der nede blir flere, sterkere<br />
lydene tydeligere<br />
og myggen kiler deg lett på leggen<br />
<br />
Og du nærmest kan telle gåsehudprikkene på to svømmebassengkalde småjenter <br />
før du finner frem langermede gensere<br />
og melkeglass<br />
puslespill og ristet brød<br />
og dette er dagens siste kapittel<br />
<br />
Da kjenner du<br />
at lykken har lagt seg som et sjal<br />
over skuldrene dine<br />
<br />
Nå er du varm<br />
<br />
Du merket ikke at den kom<br />
i løpet av dagen<br />
Det skjer så gradvis<br />
<br />
Den kommer i små biter<br />
<br />
I roen over barnenakker, bøyd over dukkemøblene på stuegulvet<br />
I en klissete, myk hånd som som hviler på underarmen din<br />
I tre tunge kropper som hviler på fanget ditt (for det ér plass til tre)<br />
og i søtlig, varm pust<br />
én centimeter fra kinnet ditt<br />
<br />
I lørdagsgodt på en benk i skyggen<br />
I den rytmiske knirkingen fra dissestativet<br />
I at toåringen kaller rutsjebane for "viiii!"<br />
<br />
I en lillesøster som får være med<br />
og i en storesøster som kan vente<br />
<br />
Pasta og spisepinner<br />
Enda en brødskive i toasteren<br />
Glass etter glass etter glass<br />
med melk<br />
som skubbes over og tømmes ut og tørkes opp<br />
Fargeleggingsbøker og klistremerkebegeistring<br />
I den bestandige roen over et kjøkkenbord<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Da spiller det ingen rolle hvor man er</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
eller når man er</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
eller hvor man skal</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
for barndom er en evig ting</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/shot_1340447955030.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/shot_1340447955030.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<br />
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-74977358782342594982012-06-19T06:12:00.001-07:002012-06-19T06:29:15.523-07:00Virkeligheten: 1 - retroteknologi: 0Jeg er barn av 80- og 90-tallet. En tidsalder der vi tilbrakte timer på våre foreldres støvete "arbeidsrom" foran pc-skjermen, eller med førstegenerasjons lommespill (eller mobilspill, etterhvert) mellom hendene.<br />
Jeg er helt sikker på at jeg har spilt temmelig enkle, men akk, så fengende spill der hele poenget er at man skal fange en masse små vesener som skvetter rundt på skjermen og selvsagt nekter å la seg fakke av en ivrig spiller.<br />
<br />
Når man greide å fange alle sammen, kom man videre til neste nivå. Eller "neste level", som vi kalte det, inne på datarommet i 1991. Jeg har knapt spilt dataspill siden den gang, så jeg aner ikke hva sjargongen er nå.<br />
<br />
Kan det ha vært i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Lemmings_(video_game)" target="_blank">Lemmings</a> denne utfordringen, dukket opp, mon tro? Datanerder får ha meg unnskyldt. Men at jeg har sittet og desperat prøvd å fakke en haug med stri, skvettende, irriterende dataskapninger, dét er helt sikkert.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhETDUT4SpDIEIu0S71a5Eh7fwKTaC6YsCYA5n15NYqwO_iIWUSlgJlBFIlC_gNKGxO9o3V7AB4p7KWA4hmA5h2azzY8U862OKRTI24nQ7RnSunpoC0Ys91iqXRM9B783a7T0ICZeBO3_by/s1600/post-22245-0-80111300-1320336478.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhETDUT4SpDIEIu0S71a5Eh7fwKTaC6YsCYA5n15NYqwO_iIWUSlgJlBFIlC_gNKGxO9o3V7AB4p7KWA4hmA5h2azzY8U862OKRTI24nQ7RnSunpoC0Ys91iqXRM9B783a7T0ICZeBO3_by/s320/post-22245-0-80111300-1320336478.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<b>Uansett: Det uendelig frustrerende,</b> men selvsagt avhengighetsskapende, men denne typen spill, var selvsagt at <i>uansett </i>hvor systematisk, strategisk eller aggressivt man gikk til verks - så greide man omtrent aldri å fange alle disse små figurene. Det var alltid ett som smatt unna, fordi man for å få tak i den siste, måtte lage en eller annen form for åpning i buret eller nettet eller hva som helst, og svupp eller plopp eller poff - der för det ut en liten tass, og så var man på'n igjen.<br />
<br />
Og sånn er det sannelig igjen.<br />
Hver dag prøver jeg å komme oss ut av døren.<br />
Hver dag er det et sant mirakel at det går.<br />
<br />
<b>Jeg er fan av en </b>rolig start på dagen. Men rundt lunsjtider er det på tide å komme seg ut. Så sånn ca klokken 10 begynner jeg å smøre brødskiver til matpakken, og gi beskjedene: Ta på tøy. Slå av tv-en. Finn sko.<br />
<br />
Det høres vel ikke så vanskelig ut? Særlig siden motivasjonen i høyeste grad burde være tilstede. Som en forrektig <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Housewife" target="_blank">SAHM</a> har jeg til enhver tid organisert en dagsplan som burde gjøre både en hver pedagog og ungene fornøyde. Ikke mye dødtid her, gitt. Lekeplass! Strand! Trampolineland! Lekeavtaler! Is! Is! Uendelige mengder is!<br />
<br />
Så jeg setter i gang! "Ungeeeeer! Ta klær på!"<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Tvilling 1: - Men eg e sulten!</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="background-color: white;"><span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Tvilling 2: - Eg e også sulten!</span></span><br />
Mor: - Sulten... Okei. Er du også sulten, lillesøster?<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: red;">- JAAAAA!</span><br />
<br />
Greit. Litt utålmodig er jeg, men sultne barn vil vi ikke ha. Selv om de fikk frokost for mindre enn 45 minutter siden.<br />
Smøre skiver. Unger til bordet. Vann. Alle spiser tre biter hver.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Nå e eg mett!</span><br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Eg e også mett!</span><br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: red;">JAAAAAA</span>!<br />
<br />
Okei. Alle har spist.<br />
- Da kan dere ta på dere sko.<br />
-<span class="Apple-style-span" style="color: magenta;"> Jamen du sa jo at vi måtte ha klær på?</span><br />
- Først sko. Så finner jeg kjole.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Jamen jeg må ha på en annen truse, denne er trang.</span><br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Du SA jo du skulle flette håret mitt.</span><br />
<br />
Okei.<br />
Truse funnet. Hår flettet. Kjoler funnet frem.<br />
- Ta på dere disse. Så kan vi gå.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Okei, mamma! Eg e klar!</span><br />
<br />
(To minutters pause mens mor finner frem alt som skal være med ut en formiddag og som ikke ligger klart i veska. Det er ikke så mye. Bare åtte brødskiver, tre vannflasker, to bleier, en pakke våtservietter, tre småpakker rosiner, ekstra skift til lillesøster, bilnøklene, mobiltelefon, to ekstra smokker, en tube solkrem... solkrem! Vi har fire tuber! Hvor er de!)<br />
<br />
- Har noen sett solkremen? Og hvorfor har dere ikke sko på!?<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Eg måtte bare se meg i speilet om flettene var sånne som Pippi sine. De står ikkje rett ut. Koffår flettar du ALDRI sånne flettar som Pippi har?</span><br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Vi har ikkje pussa tenner ennå!</span><br />
(Tenker: Å, DRIT i den tannpussen! Men akk! Alle snarveiene man ikke kan ta her i livet!)<br />
<br />
- Okei, her er tannbørstene. Puss tennene selv nå. Sett tannbørstene på plass etterpå. Har noen sett solkremen?<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Mamma. Eg sa. KOFFÅR. Har eg aldri sånne flettar som PIPPI har?</span><br />
- Hæ? Fordi ... fordi håret ditt er for glatt.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">GLATT! Eg har ikkje GLATT hår! Glatt! Veit du ka GLATT e? Det e sånn som man FALLE på! HÅR kan ikkje være glatt! Eg har BØLGETE hår! Flett meg som PIPPI!</span><br />
- Nei, jeg gjør ikke det nå.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Det e URETTFERDIG!</span><br />
(Hylingen om pippifletter kan nå legges som et kontinuerlig soundtrack bak de neste fire avsnittene.)<br />
<br />
- Hjelp meg å lete etter solkremen. Lillesøster, har DU sett solkremen?<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: red;">JAAAAAAA</span>!<br />
- Glem det. Du er 21 måneder gammel. Sorry at jeg spurte. Jenter! Kom igjen. Den som ser solkremen får en tyggis!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Eg skal leita</span>!<br />
Tvilling 2 fyker inn på stua, legger seg på magen og ser under sofaen.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Mamma! Se ka eg fant! Den Barbiedokka som va vekke! Eg vil ta den med meg ut på tur!</span><br />
- NEI! Nå skal dere pusse ferdig tennene! Hvor er tannbørsten? Er du ferdig?<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Ja, har eg ikkje fine og reine tenner? </span><br />
- Hvor er tannbørsten?<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Eg satt han på badet! Va ikkje eg flinke? Får eg klistermerke nå?</span><br />
- Dere andre, hvor er tannbørstene deres? Har du ikke PUSSA ennå?!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Nei, for eg vil ha PIPPIFLETTER!</span><br />
- Herregud, slutt nå å mas om pippiflettene. Vi kan gjøre det ... i kveld. Puss tennene nå.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Eg må bare se meg litt i speilet først.</span><br />
- NEI! PUSS TENNENE!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Kor e tannbørsten min?</span><br />
- På badet.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Nei, den e ikkje der. Eg så der, men eg fant han ikkje.</span><br />
- Skit i tannpussen da. Kom, så går vi. Ta på sko.<br />
-<span class="Apple-style-span" style="color: magenta;"> Mamma! Tannlegen har jo sagt at me må pussa tennene om måraren! Og morfar e tannlege! Eg vil ikkje ha hull i tennene!</span><br />
(Moralsk taekwondofight pågår inni mor. Resignasjon.)<br />
- Åkei. Hvem har sett tannbørsten til Tvilling 1? Og solkremen?<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: red;">JAAAAAAAAA!</span><br />
- Lillesøster, ikke puss doen med tannbørsten!!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: red;">Bæsja</span>.<br />
- Må du bæsje!? Nå!?<br />
-<span class="Apple-style-span" style="color: red;"> Bæsja. Mamma komma. Bæsja. </span><br />
<br />
10 minutter går mens lillesøster sitter på do. Alt for stor do, der hun må holdes for ikke å ramle nedi. Tvilling 1 ser seg i speilet i stedet for å lete etter tannbørsten, Tvilling 2 sitter på rommet og kler på Barbie. Mor nyter freden, sittende på huk, aktivt konverserende med lillesøster. Ja, det er en dusj. Ja, det er en do. Ja, det kommer bæsj. Ja, det er nesa mi. Klokka tikker. Den er blitt 1030.<br />
<br />
Dopause ferdig.<br />
- Kom. Nå. Og. Ta. På. Dere. SKO! Og hvor er den FORBANNA solkremen!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Ka betyr forbanna?</span><br />
- Noe stygt. Ikke si det. Unnskyld at jeg sa det.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Mamma, du sier Herregud og Shit, du har sagt at du ikkje skal sei det, men du gjør det fordet.</span><br />
- Ja. Jeg vet. Fordi jeg blir GAL. Alt er lov å si når man blir gal. Hvor er solkremen! Finn den nå! Og hvorfor har dere ikke på dere sko!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Mamma, Barbie må ha flette. Pippifletter.</span><br />
- Kommer ikke på tale. Barbie skal være igjen hjemme.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">JOOOO! Eg SKA ha med Barbie! JO!</span> <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">JO!</span> <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">JO!</span> <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">JO!</span> <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">JO!</span> <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">JO!</span> <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">JO!</span> </span><br />
<br />
- Å herlighet. Ta henne med. Men ikke bli sur hvis hun blir borte. Sånn er det.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Eg mista en My little Pony på Tenerife. </span><br />
Skjelvende underleppe.<br />
Så: HYLGRÅT.<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">- HUUUUUUSKA DU AT EG MISTA PO-HO-HONNYEN MIN!? Eheheheheheg VIL ikkje at någen ANDRE skal ha MIN Ponny! Kor eheheheheheeeee den! </span><br />
- Så så. Vi skal ringe... ponnysjefen og si at du må få den tilbake.<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: magenta;">Ponnysjefen? Kem e det?</span><br />
- Kom igjen. Finn solkremen.<br />
-<span class="Apple-style-span" style="color: magenta;"> Mamma, kem e ponnysjefen!</span><br />
- Det er... han som har alle ponnyene. Jeg skal forklare det i bilen. TA PÅ DERE SKO! NÅ! Den som ikke tar på seg sko får ikke se barnetv på FIRE ÅR!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Haha, du tøyse.</span><br />
- TA PÅ SKO! SKO! SKO! SKOOOOOOOO!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: red;">Fofa! Se! Mamma, se! Fofa!</span> ("Fofa" er Lillesøstersk for "sko".)<br />
<br />
Mor går for å hente pakkenellikene. Der er solkremen! Bak brødristeren, så klart.<br />
- Jenter! Jeg fant solkremen! Kom og bli smurt. Nei, dere trenger ikke ta AV dere skoene ...<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Jamen, det e jo ikkje lov til å ha på sko inne. Det seie pappa. </span><br />
- Okei. Men kom hit med én gang. Lillesøster, du først. Nei, ikke smør deg selv. Se her, armer, armer, nakke, bein, bein, ansikt, STÅ I RO! Ferdig. Kan du finne skoene dine?<br />
Hvor ble hun av? Satser på at det er et ufarlig sted.<br />
- Tvilling 1. Armer, armer, nakke, bein, bein, ansikt. <i>Tvilling 2, hva holder du på med? Kan du ikke bare stå i ro i to sekunder og vente? Er du inne på rommet ditt!?</i><br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3;">Mamma, eg ska ikkje ha på den kjolen allikevel. Eg vil ha på den andre. Kan du knyta beltet?</span><br />
- Nei! Jeg vil GÅ! Ikke gå og skift nå!<br />
- <span class="Apple-style-span" style="color: #8e7cc3; font-size: large;">JO! Denne kjolen e ALT FOR TRANGE! Eg HATE den! </span><br />
- Å herlighet ... okei, Lillesøster og Tvilling 1, TA PÅ DERE SKOENE!<br />
<br />
Ny påkledning av Tvilling 2. Solkrem. Arm, arm, nakke, bein, bein, ansikt.<br />
- Har dere sko på? Fantastisk! Flinke Lillesøster også! Så flott, kom, så går vi. Hvem kan trykke på heisknappen?<br />
<br />
Klokka er rundet 11.<br />
Jeg innser at jeg ikke har spist frokost.<br />
Trøster meg med at jeg kan spise på lekeplassen.<br />
De åtte brødskivene - de <i>hjemmebakte </i>brødskivene fulle av spesialimporterte ingredienser fra <a href="http://www.iherb.com/" target="_blank">iherb</a>, som er så dyre at hver eneste brødskive må være verdt minst 40 kroner, finner jeg imidlertid ikke når vi er der. Alt jeg har, er tre pakker rosiner.<br />
De får ungene. Sammen med en halv pakke koreansk kjeks jeg fant i bilen. <br />
<br />
Når vi kommer hjem, finner jeg matboksen med brødskivene i badehylla, sammen med tannkrem og tannbørster. Og tre tuber solkrem.<br />
<br />
Så jeg vet ikke.<br />
<br />
Jeg føler på en måte ikke helt at jeg får ny High Score.<br />
<br />
Men det er jo ikke helt Game Over heller.<br />
<br />
Og med fare for å bli litt sviskete: Jeg digger disse ungene høyere enn jeg til og med digget TETRIS!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOM6_4cIqpGeIfvLhJ5266UhvbPM7DjSrtz3IxvMhdCNvkz39ZGphwqdnYTie5m5CL3bVovK1Fa7DWDU6jmULkCgDSMqRek4plYKBrFweD_GGTolVFR8S468ApEWmMitpB4bqZ_u0LqFS/s1600/Unknown.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOM6_4cIqpGeIfvLhJ5266UhvbPM7DjSrtz3IxvMhdCNvkz39ZGphwqdnYTie5m5CL3bVovK1Fa7DWDU6jmULkCgDSMqRek4plYKBrFweD_GGTolVFR8S468ApEWmMitpB4bqZ_u0LqFS/s1600/Unknown.jpeg" /></a></div>
<br />elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-74285120327719367552012-06-11T06:49:00.003-07:002012-06-11T07:09:49.290-07:00Meant to be?Etter 10 dager i et land er det kanskje en smule i overkant å påberope seg særlig detaljkunnskap om stedet. Særlig når man ikke en gang kan finne seg selv på kartet (true story!).<br />
Allikevel, negativ skeptiker skal ingen kunne kalle meg. Jeg har nemlig allerede funnet en rekke grunner til at jeg tror jeg digger Korea. Kanskje dette er en kjærlighetshistorie in the making? Se da, bare! Det kan neppe være tilfeldig!<br />
<br />
<b>1. Jeg tror de liker kaos</b><br />
Åh, jeg ELSKER rot. Altså, ikke sånn ubetinga. Rotete hus og sånn er stress. Kjøkken må være velorganiserte og oversiktlige, håndvesker må ha system. Men det er noe med organisert rot som gjør at jeg slapper av. Ryddige skrivebord stresser meg. Bare spør mine tidligere kolleger. Stakkars folk!<br />
<br />
Og her tror jeg at jeg har kommet til mitt rette hjem.<br />
Litt sammenligning: Her er skuffa med klærne til lillesøster. Perfekt system, synes jeg. Uhyre enkelt!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/shot_1339419970540.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/shot_1339419970540.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><i>For å kamuflere at jeg er en ekstremt middelmådig fotograf, har jeg tatt bildet med retro-app. </i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><i>Dere skjønner imidlertid hvor jeg vil hen. </i></span></div>
<br />
Det skal imidlertid ikke stikkes under en stol at jeg har følt meg litt ... underlegen. Med dette rotet mitt. Cupcakegenerasjonen skal jo overhodet ikke ha det rotete. System er en hedersbetegnelse! Det eneste som kan ligge tilfeldig henslengt, er en og annen lime, hvis man skal selge bolig. Utover det: Ordnung muss sein.<br />
<br />
Men man har den legningen man har. Og om man så flytter til andre siden av jordkloden, blir rotenissen med på lasset. Noen ganger blir nissen glad når den kommer til nytt sted. For eksempel når den åpner bestikkskuffa i leiligheten man just har flyttet inn i. Se!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/2012-06-11215031.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/2012-06-11215031.jpg" width="320" /></a></div>
<i><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Sånn så det ut da vi kom! Ikke en Ikea-skuffeordner så langt øyet kan se! Jeg kjenner jeg blir lykkelig hver gang jeg bare HIVER bestikket ned i skuffa! PS. De rosa barnespisepinnene er det vi som har supplert med. Og den blå skjeen som man bruker til å måle opp morsmelkserstatning med. Det var nemlig veldig naturlig å ta med til Korea. Siden barnet er 21 måneder og jeg tror vi kjøpte to pakker morsmelkserstatning i hele hennes spedbarnstid, den siste for minst 10 måneder siden. Men man vet jo aldri hva som kan komme til nytte! Kanskje vi en dag finner et lite hittebarn i heisen?</span></i><br />
<i><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span></i><br />
Og det blir bedre! Ved neste anledning skal jeg ta bilde av iskremfryseren i butikken. Jeg fryder meg hver gang jeg handler is. Enn så lenge må dere nøye dere med et smug-shot jeg fikk tatt da jeg sto utenfor en liten butikk i går og forsøkte å få vesla til å sove. Fra mitt tilholdssted på den skyggefulle delen av fortauet på andre siden av gata, så jeg noe som nesten fikk hjertet til å hoppe ut av brystet mitt. SJEKK DENNE CHIPSHYLLA!!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/chipshylla.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/Korea/chipshylla.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><i>Sånn skal det være! Jeg er helt enig med kioskinnehaveren. Tellekanter har sin plass på ting som nærmest ber om det - a la kjekspakkene i de omkringliggende hyllene. Gammel visdom: Det som ikke kan stables, skal ikke stables! (Confusius)</i></span></div>
<br />
O, herlige rot.<br />
<br />
<b>2. De bærer rundt på ungene sine</b><br />
Jeg er en svoren tilhenger av <a href="http://www2.tettinntil.no/" target="_blank">babybæring</a>. Eller baby og baby. Har båret ungene mine i bæretøy frem til de ble tre år, uten problem. Babybæring er koselig, praktisk, bra for barnet, og så kan man kjøpe uhorvelig mye bra stæsj! (Bare se <a href="http://www.ellevill.com/" target="_blank">her</a>! Eller <a href="http://sakurabloom.com/" target="_blank">her</a>! Eller <a href="http://www.rockinbabysling.com/" target="_blank">her</a> eller <a href="http://www.bobafamily.com/" target="_blank">her</a> eller <a href="http://www.bobafamily.com/" target="_blank">her</a> ... å nei, nå har jeg shoppa igjen ...) Med andre ord: Retail therapy for mor forkledt som omsorg for barn...<br />
<br />
Uansett. I Norge blir man som regel sett rart på hvis man går med en halvknytt bæresele slengende om rompa, fremmede mennesker kommer ilende til for å hjelpe når man slenger ungen opp på ryggen (dét er bare hyggelig), og man får underlige spørsmål om ikke barnet kan gå, om det ikke bør gå, og om man ikke skjemmer det bort (merkelig nok er det ingen som spør om ikke en halvannetåring kan gå når h*n sitter i vogn?). Samtidig har man jo lyst til å fortelle hele verden om denne fortreffelige bæringen, rett og slett fordi fordelen er så mange, både for foreldre og barn.<br />
<br />
Og her! Her bærer alle!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/2012-06-05144257.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/2012-06-05144257.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><i>Paparazzishot igjen. Se, så koselig! Og SE, så fin ringslynge forrest i bildet! Det er min Kleinsmekker (info for nerdene). </i></span></div>
<br />
Bestemødre slenger barnebarna på ryggen i en klassisk <a href="http://mystickorea.blogspot.kr/2012/03/podaegi-korean-baby-sling-emerging-as.html" target="_blank">podaegi</a>, trendy koreanske fedre med hysterisk kule hårklipper og fete klær går rundt og vugger med sovende nyfødte i <a href="http://www.manduca-baby-carrier.eu/" target="_blank">Manduca</a> på magen, småbarna sitter på ryggene til mødrene og skravler til hverandre når de møtes i en heis. Jeg blir litt ellevill av det. Både fordi jeg ikke er så alternativ lenger (det er faktisk litt deilig å bare slenge rundt med ungen på ryggen uten å måtte være Den Alternative hver gang jeg er i byen), og fordi jeg synes disse koreanske småbarna er så heldige!<br />
<br />
<b>3. Sprinkelsengfri barndom</b><br />
Altså, jeg har ikke noe i mot egne senger til barn. Og barna mine HAR senger. Minsta også. Den står riktignok i Norge. Hun sover noen timer i egen seng hver kveld, og så kommer hun opp i vår, en eller annen gang i løpet av natta. Jeg orker ikke å late som om jeg har noen prinsipielle motforestillinger mot det heller, selv om det sikkert finnes <a href="http://www.google.com/search?client=safari&rls=en&q=nina+misv%C3%A6r+egen+seng&ie=UTF-8&oe=UTF-8" target="_blank">Moraliserende Helsesøstre </a>der ute som hytter med neven og kan påkalle alskens fæle profetier om hvor ille det vil gå oss alle etterhvert. Jeg elsker å ha en koselig, varm klump i senga mi. (Selv om det av og til er litt sånn:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/babysleeppositions.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="284" src="http://i764.photobucket.com/albums/xx286/elisabethemilie/All%20out%20photos/babysleeppositions.jpg" width="320" /></a></div>
<i><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"> Vi har dannet spesielt godt kjennskap til den sympatiske sovestillingen "Jazz Hands".</span></i><br />
<br />
Men ja. Da vi reiste hit, gadd vi ikke å ta med sprinkelsenga. "Vi kjøper bare en her," tenkte vi. "I mellomtiden sover hun bare i vår seng."<br />
<br />
Eh, nei. For <a href="http://www.naturalchild.org/guest/tami_breazeale.html" target="_blank">koreanske barn sover visst ikke i sprinkelseng</a>. De sover med mor og far. Så å få tak i sprinkelseng, er ingen lett jobb. Vi har ikke lyktes ennå.<br />
I mellomtiden anser jeg meg selv som UTROLIG integrert. Nemlig!<br />
<br />
<b>4. De spiser alger!</b><br />
Jeg skai fatte meg i korthet, for siden dette overhodet ikke er en rosablogger-cupcake-jeg er 21 år og skal fortelle deg om skjønnhet og overskudd-blogg, er det ikke lov å skrive om supermat og kosthold her. Jeg vil bare si at chlorella og spirulina er bra ting. Derfor er Korea bra. For her får man kjøpt tang i ferskvaredisken!<br />
<br />
Jeg blir litt <a href="http://thehairpin.com/2011/01/women-laughing-alone-with-salad/" target="_blank">sånn</a> et øyeblikk!!!!!!! (Før jeg blir flau og selvbevisst og slutter å hvine begeistret, legger ansiktet i normale folder og kjøper en 6-pakning med Oreos bare for å veie opp.)<br />
<br />
Så! Koreanske innvandringsfiendtlige populistparti, hvis dere finnes (hvilket dere sikkert gjør, men jeg er ikke helt på det stadiet at jeg leser aviser ennå - hallo, jeg har bare vært her i 11 dager, 7 av dem var jeg jetlagged. Lover å bli oppdatert på politikken. Snart.) Uansett: Ikke kom her og beskyld meg for å være en uintegrert utlending som ikke passer inn! Jeg kan faktisk til og med lese koreanske bokstaver. Noen. 5.<br />
<br />
<br />
<a href="http://www.blogger.com/"></a><span id="goog_1127552822"></span><span id="goog_1127552823"></span>elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-50143478504163264392012-06-08T06:34:00.000-07:002019-06-21T02:18:24.247-07:00Kunsten å åpne en dør<br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
- Mamma, hun trykket på den der knappen igjen!</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Merkelig hvor fort ting kan endre seg. For få sekunder siden lå jeg søvndrukken og groggy og kjente på en blanding av misunnelse og medlidenhet overfor mennesker som aldri blir vekket av at noen hopper på hodet deres. Nå fyker jeg ut av senga som en katapult og tenker "herregud, hva er anstendighetsreglene i dette landet, hva er klokka, og hvor er klærne mine!" </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
For nå har lillesøster påkalt Securitas (eller deres kolleger her, da, hva de nå heter) – eller er det brannvesenet, kanskje? </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Hun har fått det for vane.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Det finnes nemlig en knapp. Nei, det finnes TO. Plassert ca 104 cm opp på veggen. Lillesøster er ca 90 cm høy og nesten to år. Go figure.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<b>Nå skulle man jo tro </b>at det bare er å ta en telefon til vaktselskapet og si "tante Almas frodige agurker" eller en annen søkt kodesetning man blir litt flau over å ha funnet på ("herregud, jeg skulle bare tatt "Roger Alfa Foxtrot 20981"! Mye mer offisielt-lydende!") når man må å bekrefte at man er seg selv. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Så Securitas (eller hvem det nå er) er ugjenkallelig på vei. Og mor står i truse og My Little Pony-t-skjorte (?!), med maskaraklin og bustete hår mens ungene spretter rundt uten en tråd. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Kan man dusje, liksom? Har man tid til sånt? </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<b>Første gang det skjedde,</b> forsto vi det ikke helt. Plutselig ringte det på døra. Siden dette er Offisiell Expatleilighet, holder det selvsagt ikke med en helt alminnelig nøkkel og kikkhull i døra. Hvor trygt de nå enn påstår at dette landet nå er. Expats jobber i all hovedsak i olje- og gassindustrien her i hugget, og alle vet at slikt folk har HMS på brødskiva, er besatt av å holde i rekkverk, og ikke sover rolig om natta før de er sikret for ALLE potensielle farer. Hvor usannsynlige de enn måtte være. Jeg tror på en måte de liker det, litt slik jeg liker å kjøpe organisk smoothie til ungene, selv om jeg stapper dem fulle i all slags søppel til alle andre måltider. Litt sånn livsstilsdesign når det måtte passe. Oljefolk på 50 pluss (og noen ganger yngre) er glade i potensielle farer og det de kaller "safety moments". "Noen falt i slalåmbakken i helga og brakk en ankel! Dette skal vi tenke på i dag!" sier de om morgenen, slik andre mediterer eller tar dagens første sigg. Først når de har Identifisert En Fare er regnskapet i balanse, harmonien komplett, og man kan puste ut og la dagen fortsette.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Uansett. Korea er etter sigende så trygt at du kan sende toåringer alene i taxi, la nøklene stå i bilen og legge lommeboka di med tusenlappene (som forsåvidt er verdt 5 kroner, men dog) tytende ut, midt på gata, og forvente å finne den igjen neste dag - urørt. Men er man expat, så er man expat, og vil vel kanskje gjerne leke at man bor i Nigeria, så her har vi kodelås på døra, alarmknapper på veggen og dørtelefon med video. Ding dong, sa det altså i den forleden. Jeg kjente jeg nesten fikk litt høy puls! "DET RINGER PÅ DØREN!" ropte jeg i en blanding av bestyrtelse og entusiasme til resten av familien, og styrtet bort til apparatet. Av med røret. "Hallo?!"</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<b>"내가 널 구하려고 왔는 데요," sa mannen, </b>som jeg av skjermen kunne se var ikledt en slags praktisk uniform. Håndtverker av et eller annet slag, tenkte jeg. Det er jo forholdsvis vanlig at sånne folk ankommer akkurat når man har flyttet inn i ny bolig.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
"Hm," sa jeg. Jeg kom ikke på at man kan si "I don't speak Korean." Tenkte det sa seg litt selv. Expat og alt sånn. Men slippe ham inn, kunne jeg jo forsåvidt gjøre.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Men så var det dét, da.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Pip pip. Trykke trykke.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br />"DET STÅR EN FYR NEDE OG VIL INN. VET DU HVORDAN MAN ÅPNER DØRA?" ropte jeg til mannen. Vi bor til orientering i femte etasje.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
"Nei."</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Pip. Trykk. Trykktrykktrykk. Jeg la på og tok av røret igjen. Mannen sto der fremdeles. Til slutt tenkte jeg bare "han er koreansk. Han BOR jo her. Han har overtaket, på en måte."</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Og så la jeg bare på.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
!!!</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Utrolig frekk ting å gjøre!? Men det var det som falt meg naturlig der og da. Jeg la på, og gikk for å sjekke Facebook eller spise en banan eller noe sånt. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Et minutt gikk. Så igjen: Ding dong. Eller hva den dørklokka nå sier.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<b>Dette var tydeligvis alvor. </b>Mannen ville inn! Som den gode expathustru jeg er, overlot jeg de alvorlige sakene til husbonden. Han var litt mer påskrudd enn meg. Tok av røret, svarte, trykket på knapper - og da han ikke fikk det til, fisket han frem smarttelefonen og ringte nummeret til damen som styrer bygningen.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
"Yeah hi it's me. New guy. Just wondering - how do you actually open the door? ... Aha. Aha. Okei. Thanks."</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Åpenbaring! Pip pip. Trykk trykk. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Og securitasmannen <i>ramler rett inn i gangen vår.</i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i><br /></i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
For: Han hadde ikke stått nede utenfor hoveddøren, fem etasjer under oss. Neida! Han hadde stått <i>rett utenfor døra til leiligheten. </i>Vi kunne bare ha snudd oss 45 grader, gått to meter og trykket ned et dørhåndtak!</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i><br /></i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Jeg lurer på hva han tenkte da han endelig kom seg inn. "Jævla lite smarte, disse oljefolkene." Mens vi bare: "Hm. Hvordan åpner man en dør? Pip. Trykk. Legg på. Hm. Nei vet du hva. Dette var for vanskelig for oss. Jeg gir opp og går og tar meg en banan."</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Så ja. Jeg følte liksom litt for å gjenvinne ansikt da jeg skjønte at lillesøster hadde påkalt vaktselskapet igjen. Turte ikke helt å dusje, men våtservietter i ansiktet fikser mascarabiffen. Klær som ikke var pysj fant jeg også, så da mannen (samme som sist!) på ny ringte på, var det bare de urinnvåneraktige (= nakne, hysteriske, hår-flokete) barna, det sedvanlige rotet og juiceklisset på gulvet jeg trengte å skjemmes over. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<b>Jeg var ikke rent lite stolt</b> da jeg helt av meg selv greide å åpne døra. Manuelt! "Sånn gjør vi det liksom i Norge, vi er ikke så nøye på det der," håpet jeg at ansiktsuttrykket mitt greide å kommunisere, der jeg sto med hånden på dørhåndtaket og ønsket ham velkommen inn.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
"Eeeehhhhmmmmm hmmmmm baby?" sa han, og pekte på minsta, som satt splitter naken oppå spisebordet og rørte i et juiceglass med tannbørsten. Eh yes. Måtte innrømme det. Så så han de to andre som spratt rundt, og begynte å le. Puh. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
"Eeeeehhhhmmmm Korean?"</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
"No." (Må du spørre!?)</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
"Eeeehhhmmmm I have sticker."</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Så nå har vi klistremerker over alarmknappene.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Hva jeg skal gjøre hvis det faktisk begynner å brenne, er jeg litt usikker på. Begynne å pille klistremerker, antar jeg. Eventuelt satse på at vi, som den Forrektige, HMS-besatte Expatfamilien vi utvilsomt kommer til å bli, til den tid allerede har laget oss en alternativ, språk- og teknologiuavhengig rømningsvei. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Før jeg lærer koreansk, er jeg redd vaktselskapets innsats vil være til liten nytte.</div>
elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-7878828024082725454.post-4395076424728869022012-06-06T07:02:00.002-07:002012-06-06T07:12:17.888-07:00Kaffe burde være enkelt nok- Der. Der er en kafé. Stikk inn mens vi venter i bilen, kjøp to kaffe. Og et eller annet til ungene. Ikke sjokolade.
Sa han.<br />
<br />
Jeg var enig. Kaffe. Og ikke mer sukker nå, herregud. Gi dem noe med lav GI, for guds skyld.<br />
<br />
Han hadde forsåvidt rett. Fra utsiden av så det ut som en kafé, eller i alle fall et serveringssted. På et gatehjørne. Bord og stoler utenfor. Det satt noen der og spiste, røykte, drakk. Smilte. De var lokalbefolkning. Det så rent ut. Ikke at vi forsto et eneste skilt, men.<br />
<br />
Vi var jetlagged så det holdt. Ungene jamret, kranglet og ropte i baksetet.<br />
Og jeg! Jeg hadde bursdag! Noe jeg bare klarte å ta innover meg i sjeldne øyeblikk av overskudd, når jetlag- og søvnløståka i noen sekunder slapp taket og slapp inn litt lys i hjernen, i sjelen, i psyken.<br />
"Ah, bursdag!" tenkte jeg da, og et øyeblikk var alt gøy, før tåken kom sigende igjen og jeg måtte riste på hodet for å greie å artikulere så mye som en tanke. For ikke å snakke om å tenke i utgangspunktet.<br />
<br />
Så: Kaffe.
Jeg tok med meg ett av tre barn, forlot bilen, løp over veien. Inn på kafeen, som ikke viste seg å være det forjettede serveringssted vi hadde forestilt oss. Det var snarere en slags seven eleven, med syvhundreogfemogtredve sorter nudler, sjokolade, syntetiske kjeks og snål chips. Og brus.
Ikke akkurat Paris.<br />
Men kaffe? Kanskje?<br />
<br />
- Do you speak English?<br />
Butikkjenta ristet på hodet.<br />
- Coffee?<br />
- Ah! 커피!
Hun pekte over til hjørnet.<br />
- Hva skal vi her? sa fireåringen. - Hvorfor pekte hun? Hvorfor spurte du om hun snakket engelsk? Hvorfor snakket du videre selv om hun ristet på hodet? Forsto hun engelsk eller forsto hun ikke engelsk? Hva er de pinnene for noe?<br />
- Det er sånne rørepinner.<br />
Jeg så forvirret på kaffemaskinen. På en måte skjønte jeg. Og på en måte ikke i det hele tatt. Hvor var koppen? Hvilken knapp? 뜨거운 물 eller 우유?<br />
- Hva er rørepinner?<br />
- Sånne pinner som man rører med.<br />
- Hvorfor skal man røre med pinner? Har de ikke skje her? Er det en sånn pinne? Rører man i den koppen? Kan jeg få røre?<br />
<br />
Skulle jeg ta den koppen der og ... nei aha! Sånne poser, ja. Okei. Instantposer. Og så...
Jetlaghjernen er treg. Den er sirup. Og det var varmt. Og det sto: 환상적인 유럽의 커피 !!!
나는 한국어를 쓸 수 없습니다, for svarte. Eh ... en sånn pose? Og hvilken vil han i bilen foretrekke? Skal vi bare stikke på Starbucks heller. Jeg har jo bursdag! Men nå har vi jo vært her så lenge og kopt. Og så var det mat til ungene. På Starbucks har de bare muffins og wraps. Det første er jo bare tull, og det andre spiser de ikke. Så etter kaffen må jeg jo uansett se om de har mat her. Og det tar jo bare 20 sekunder å brygge to posekaffer. Bare jeg ...<br />
<br />
- Mamma, hva skal man røre i? Hvorfor trenger man pinner til å røre? Hva er det, er det kaffe? Hvorfor tar du den posen? Mamma! Kan jeg få en sånn pose? Hva er det i dem? Er DET kaffe? Det ser jo ikke ut som kaffe? Kommer kaffen i poser her i Korea? Kan jeg få kakao? Kan jeg få en tyggis? Kan jeg få en slikkepinne? Kan jeg få en sånn rørepinne? Kan jeg få trykke på knappen?<br />
<br />
Okei. To poser. Trykk på knapp. Ah, varmt vann. Det virker.
Lett skuffelse. Jeg ville jo ikke ha posekaffe fra en seven eleven-aktig sjappe. JEG ville ha en dobbel latte med soyamelk og en splæsj vanilje. Det burde da være det minste man kan forlange. På selveste 32-årsdagen!<br />
<br />
- JEG VILLE JO TRYKKE PÅ KNAPPEN! Kan jeg få trykke på den andre knappen? Har du kjøpt kaffe nå? Hvor skal man betale? Mamma, hva er det? Kan jeg få en sånn? Kan jeg få en sånn rørepinne?<br />
- Nei.<br />
- Hvorfor ikke?<br />
- Okei.
- Takk. Og så en til søster og lillesøster.<br />
- Åååå herregud MÅ du mase sånn.<br />
- Jeg maser ikke! Det er urettferdig hvis bare jeg får!<br />
- Her.<br />
<br />
Mitt forvirrede, tåkete blikk jager over sjappa. Ingen korrekte bananer, yoghurter, smoothier eller müslibarer i sikte. Bare nudelslektningene til Mr Lee og kjeks og chips og snop. Verdens befolkning under 10 år lever på sukker, transfett og msg. Det er min konklusjon. Jeg svimer til kassa.<br />
<br />
- Åååååå! Coffeeee! sier jenta.<br />
Eh, ja.<br />
Hun ser forstyrret på meg. "BAG!"
Bag?
Bag. Hun må mene posene.Men kan hun ikke bare trykke inn "to kaffe", da? Jeg har jo også jobbet på butikk. Hun har sikkert en knapp for diverse varer.
Nei. I stedet må hun dra det sirupbefengte jetlagdyret tilbake til kaffemaskinene. To sånne poser ja, ja, det stemmer.
Smile avvæpnende, som om jeg skjønner hva hun mener.<br />
<br />
Til kassen. Pip pip. Jeg har ikke kontanter, aner ikke hvor mye de koster, hverken i won eller nok, men gir henne Mastercardet.<br />
- Please signature miss.<br />
Signature. Jeg signerer det jeg tror er navnet mitt. Det er varmt. Det er tungt. Men navnet mitt. Det kan jeg huske! Yess. Liten seier. På en måte.<br />
<br />
Forvirret ansikt. Hun tar kaffekoppene og rister på hodet.<br />
- Nonono!<br />
- Hm?<br />
Men så skyver hun dem til meg igjen. Rekker meg mastercardet. Sier 그것은 작동하지 않는 것! Tror jeg. "Kortet ditt funker ikke!"<br />
Jeg tenker: Perfekt! Da kan jeg gå på Starbucks. Som vi egentlig ikke liker. Men det skjer noe rart på ferie. Da liker jeg plutselig både Starbucks og McDonald's og vg.no.<br />
<br />
Så jeg prøver å signalisere "drit i" og skyver kaffene tilbake til henne. Det skjønner hun ikke. I stedet ser hun nå direkte livredd ut.<br />
"No no!" sier hun, og skyver koppende tilbake til meg - nølende, denne gang.<br />
<br />
- It's okay, sier jeg, i det jeg håper er oppgitt, men vennlig tone, og skubber kobbene bestemt til henne igjen. Snur meg 20 grader fra disken og venter på at hun skal smile og si "okei miss sorry miss bye bye miss".
I stedet begynner hun å snakke i raserfart til en lav, middeladrende, bebrillet mann i grå silkedress som plutselig står bak meg. Fireåringens flodbølge av spørsmål mens denne seansen foregår kan ikke gjengis i skrift. Jeg bare: Dette her handler om to kopper pulverkaffe. Enten kan jeg få dem gratis. Det koster dere ca 20 øre i svinn. Eller så funker ikke kortet mitt, og da er det jo ikke så mye å diskutere. Ta kaffen. Hvordan kan man NØLE?<br />
<br />
Lang meningsutveksling mellom silkedressen og jenta.
Til slutt tar jeg kommandoen. Sikkert faux-pas. Kunde, jente, blond. Ligger sikkert på bunn i et eller annet hierarki. Men hallo! Bursdag! Jeg gjør som jeg vil!
"Don't worry," sier jeg. Setter kaffen resolutt på disken og går ut.<br />
<br />
I bilen. Mannen ser forventningsfull på meg. Han tror jeg har funnet Fantastisk Lokal Kafé allerede første dagen.<br />
- Hvor er kaffen?<br />
- Vi går på Starbucks. Det skjedde et eller annet med ... OÆOÆOÆ sier ungene, ingen ørens lyd, mannen får nøye seg med oppgitte armbevegelser og håpet om å få historien servert i sin uavbrutte helhet etter leggetid.<br />
Vi kjører. Til de overprisa amerikanerne med soyamelk og overprisa miniespresso. Og jeg tenker at: Dette her. Dette kan bli litt utfordrende. Sånn på sikt.elisabethhttp://www.blogger.com/profile/04444447701729896436noreply@blogger.com7